June 11th 2013

Samarbeid om sjø

Norge skal levere sunn sjømat fra noen av verdens reneste kyst- og havområder. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige. Kan det forenes?

Trond GiskeMINISTER: På dialogmøtet gjentok statsråd Trond Giske blant annet regjeringens visjon om en mineralnæring blant verdens mest miljøvennlige.



     

Nylig arrangerte Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri et dialogmøte om bruk av sjø ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Om lag 60 deltakere fra ulike organisasjoner var påmeldt til foredrag, gruppearbeid og diskusjoner.

- Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på selve arrangementet, ikke minst takket være NGUs utmerkede vertskap. Som ventet var det uenigheter, og de må vi alle håndtere på beste måte. Forhåpentlig vil ny tverrfaglig kunnskap bidra til mer dialog og riktige avgjørelser i årene som kommer, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri og seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag.

Areal og miljø

Gammelsæter-SandbergDIALOG: Jan Henrik Sandberg og Elisabeth Gammelsæter.Mye av debatten handler om arealkonflikter og miljøpåvirkning: I mange mineralske forekomster er det ikke mulig å ta ut produkter uten at det skapes restmaterialer som må deponeres. For enkelte bergindustribedrifter er deponering i sjø mest nærliggende.

Mange norske fjorder er samtidig viktige for produksjon og høsting av sjømat, for ville laksebestander, og som gyte- og oppvekstområder. Utslipp og deponering i sjøen er kontroversielt.

Det er to gruveprosjekter som nå er til behandling i Miljøverndepartementet: Kobberforekomsten til selskapet Nussir AS i Repparfjord i Kvalsund kommune i Finnmark og Nordic Minings rutilforekomst på Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Begge prosjektene har søkt om avgangsdeponering i fjorder.

Politikk og kunnskap

På dialogmøtet ved NGU fastslo statsråd Trond Giske at et samarbeid mellom næringene er svært viktig. Han roste initiativet til møtet og gjentok blant annet regjeringens visjon om en mineralnæring blant verdens mest miljøvennlige.

- At næringsministeren deltok med innlegg, er en anerkjennelse for arbeidet vi har startet, sier både Gammelsæter og Sandberg, som møttes til sitt første dialogmøte i Bergen i november 2011.

Nå er partene enige om tre hovedpunkter i det videre arbeidet:

- Det er viktig å skille den partipolitiske debatten fra de faglige, kunnskapsbaserte prosessene knyttet til forurensning, mattrygghet og ivaretakelse av fjordmiljø og gyteområder. Samtidig er det viktig å lage en omforent beste-praksis-liste knyttet til saksbehandling og etablering av nye gruveprosjekter. I tillegg er det nødvendig å skaffe til veie tverrfaglig kunnskap.

Kystkartlegging

Den nye kunnskapen alle snakker varmt om, kan blant annet være knyttet til initiativet Kyst-Mareano. Her skal bunnen av norske fjorder og kystnære strøk kartlegges grundig av både biologer og geologer i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU. Pilotprosjekter, blant annet i Astadfjorden ved Harstad, har gitt mye ny informasjon om blant annet ankringsforhold for oppdrettsanlegg, sjøbunnsedimenter, biotoper, gravbarhet, havbunnstopografi og skråninger.

- Et slikt program vil også kunne gi et godt framtidig grunnlag for forskning, forvaltning og sameksistens mellom norsk sjømatnæring og bergverksnæring, tror Sandberg og Gammelsæter.

Nå går også Fiskeridirektøren inn for et Kyst-Mareano. Fiskeridirektør Liv Holmefjord peker på de store mulighetene som ligger i økt verdiskapning innenfor fiskeri- og akvakultur fra norske farvann, i første omgang innen havbruksnæringen.

- Det er også innenfor dette virksomhetsområdet at det største konfliktpotensialet finnes, både når det gjelder arealinteresser og miljøpåvirkning, skriver fiskeridirektøren i en anbefaling til NGU.

Fiskeridirektøren mener at kartleggingen av kystsonen også kan bidra til økt verdiskapning fra de viltlevende marine ressursene i kystsonen, og til en bedre forvaltning av naturmangfoldet.

Nytt dialogforum

Regjeringen går i den nye mineralstrategien inn for å etablere en møteplass mellom mineralnæringen, sjømatnæringen, miljøorganisasjonene og myndighetene, for blant annet å opprette en dialog om miljøutfordringer og sjømattrygghet ved mineralutvinning og deponering.

Elisabeth Gammelsæter og Jan Henrik Sandberg ser begge positivt på forslaget om et slikt dialogforum.