October 16th 2013

Skreddersydde kart for fiskeri- og havbruksnæringen

NGU, Kartverket og OLEX har siden 2009 samarbeidet om å gjøre nye detaljerte bunnkart fra Nordland og Troms tilgjengelige for fiskere, oppdrettere og andre brukere i kystsonen. Nå foreligger rapporten som beskriver de nye kartene og hvordan de kan tas i bruk.

De nye marine grunnkartene som gjøres tilgjengelig gjennom OLEX er fra Andøya-Astafjord-området.

Terje Thorsnes, forsker NGU Det er Terje Thorsnes ved NGU som har ledet arbeidet med å gjøre dataene tilgjengelige for fiskeri- og havbruksnæringen. I denne artikkelen skriver han om det arbeidet som er gjort og utfordringer som gjenstår:

Dette prosjektet har vist at det er mulig å formidle  ny informasjon og kunnskap, som tidligere har vært forbeholdt forskere og forvaltere, til en bredere brukergruppe. Det er viktig at også aktørene innen fiskeri, havbruk og andre næringer kan få praktisk tilgang til slike data, som samles inn gjennom offentlige midler. Fremdeles gjenstår utviklingsarbeid for å optimalisere innholdet i kartproduktene som tilbys, og det er fremdeles noen formelle og praktiske hindringer som må ryddes av veien for å få realisert disse nye tjenestene fullt ut.



     

Praktisk bruk

Bærekraftig verdiskapning og god forvaltning av naturressursene i kystsonen forutsetter at brukerne har tilgang til gode grunnlagsdata. Nå er tilgangen til slike data blitt bedre ved at ny detaljert sjøbunnsinformasjon er tilgjengelig i de elektroniske kartplottesystemene som brukes om bord i fartøyer. Ulike marine temakart, som så langt  har vært vanskelig tilgjengeligefor andre enn forskningsmiljøer, forvaltning og større industribedrifter, kan nå få en praktisk bruk på havet.

Temakart fra Astafjordprosjektet og MAREANO-programmet er i denne omgang gjort tilgjengelig via det elektroniske kartplottesystemet Olex, som brukes i stor utstrekning innen fiskeri- og havbruksnæringen. Brukerne kan laste ned dataene over internett, og få tilgang til detaljerte havbunnskart i styrehuset på fartøyene. Kartene viser detaljerte dybdeforhold, bunnhardhet (backscatter), ankringsforhold, biotoper, bratte skråninger, bunnfelling, bunnsedimentenes kornstørrelse, dannelsesmåten til bunnsedimentene, gravbarhet og sedimentasjonsmiljø.

Prosjektet har identifisert en rekke hindringer for at slik detaljert kunnskap om havbunnen skal kunne tas i større praktisk bruk. Tekniske utfordringer er blitt løst i prosjektet. Formelle- og forvaltningsmessige hindringer, i form av graderingsregime og disposisjons- og markedsrett for dybdedata, vil fremdeles kunne hindre at slike data tas i bruk i større utstrekning.

Åtte ulike karttema

De marine grunnkartene i Andøya-Astafjord-området har åtte ulike karttema. Grunnleggende karttema som dybde, sediment og bunnhardhet er supplert med spesiallagede temakart, som er rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen og forvaltningen.

Dette er blant annet kart som viser hvor oppdrettsanlegg kan forankres trygt (tema: Ankringsforhold), hvor det kan være ugunstig å plassere oppdrettsanlegg (tema: Bunnfelling), hvor det er bratte skråninger som kan være både en plussfaktor og en utfordring ved plassering av oppdrettsanlegg (tema: Bratte skråninger) og hvor sjøbunnen kan være særlig egnet for ulike typer fiskeri (tema: Bunnsedimenter). Andre temakart viser hvor de vanligste plante- og dyreartene finnes (tema: Biotoper), og hvor det finnes egnet bunn for å grave ned kabler eller rørledninger (tema: Gravbarhet).

De spesiallagete temakartene er begrenset til Astafjord-området, hvor utviklingen har skjedd innenfor rammen av Astafjord-prosjektet.

A - vanlig sjøkart. B - detaljerte dybdedata visualisert med skyggerelieff-teknikk. C - kart som viser ankringsforhold. D - kart over bunntyper.

- Fenomenalt samarbeid

Forsker Oddvar Longva ved NGU har vært sentral i utviklingen av de marine grunnkartene.

- Et fenomenalt samarbeid med oppdrettere, fiskere og forvaltëre i Astafjord-regionen har vært nøkkelen til at disse kartene har fått et innhold som kan komme samfunnet til nytte, sier han.

Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag har fulgt arbeidet tett og han har bidratt med mange innspill underveis. Han kan fortelle at Norges Fiskarlag allerede i 2007 gav sin støtte til MAREANO-programmet.

- For fiskerne er det absolutt interessant å få skreddersydd informasjon om hvor sjøbunnen kan være særlig egnet for ulike typer fiskeri. I tillegg kan tilgang til detaljert sjøbunnsinformasjon gjøre det lettere å unngå korallrev og andre sårbare habitater. Det prosjektet som nå er gjennomført bidrar til at data fra MAREANO-programmet kan komme i praktisk bruk, både i fiskerinæringen og om bord på andre fartøy. Det er helt essensielt for å kunne utløse MAREANO-programmets potensial for økt verdiskaping og samfunnsnytte, sier Sandberg

- Kystsonen må kartlegges

- Norges Fiskarlag mener det nå må vurderes å kartlegge kystsonen på liknende måte som i MAREANO-programmet. Detaljert informasjon om sjøbunn og gyteforhold burde for eksempel være en forutsetning for vurdering av nye større tiltak i kystsonen, sånn som vindkraftanlegg og sjødeponier. I tillegg vil et eventuelt "Kystmareano" kunne få den omfattende "bit for bit-utbyggingen" i kystsonen (småbåthavner, rør og kabler, mudring, dumping, spredte avløp, kunstige strender osv.) inn i mer ordnede former, sier Sandberg.

I området rundt Andøya finnes foreløpig bare dybdekart, bunnhardhet og sedimentkart. Disse kommer fra MAREANO-programmet.

Datasettene kan lastes ned gratis fra www.olex.no for bruk i OLEX-kartplottesystemer ombord på fartøyer. NGUs kart fra MAREANO-programmet kan også lastes ned for bruk i geografiske informasjonssystemer på pc.

Arbeidet med å gjøre disse kartene tilgjengelige gjennom OLEX er gjort i prosjektet "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen fase 2:Videreutviklng av brukervennlig kartverktøy", som er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).

Dataene er samlet inn av Statens kartverk, Forsvarets Forskningsinstitutt og Norges geologiske undersøkelse.

Rapporten er tilgjengelig i digital form for nedlasting her.