November 26th 2013

Nytt forskningssenter åpnet i Tromsø

Nylig åpnet et av Norges nye sentre for fremragende forskning, Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), ved UiT Norges arktiske universitet.

CageHAV OG IS: Et av spørsmålene forskerne vil finne svar på er når og hvordan tidligere tiders metanutslipp fra sedimenter i havbunnen skjedde. Foto: CAGE

CAGE-senteret skal avdekke hvilken rolle metan i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk spiller for det globale klimasystemet. Senterleder Jürgen Mienert kan planlegge med en årlig bevilgning fra Norges forskningsråd på 14 millioner kroner. Også NGU deltar i senteret, og under åpningen presenterte forsker Jochen Knies en av arbeidspakkene.

- Kombinasjonen av isbre-erosjon i hele Barentshavet, oppløft og åpning av forkastninger har ført til at gassen nå lekker til havbunnen, og videre opp i havet og atmosfæren, skrev NGU-direktør Morten Smelror i spalten "Forskning viser at..." i Dagens Næringsliv nylig.

- Vi har begrenset kunnskap om omfanget av slike prosesser, og vet enda mindre om hva som kan skje i fremtiden hvis havvannet i Barentshavet varmes opp, fastslår Smelror. 

Ressurs og risiko

Arktiske gasshydrater – isgass – er en fossil ressurs som i hovedsak inneholder metan. Den kan være en stor utvinnbar ressurs, på linje med olje og gass, men spørsmålet er også hva metanhydratene kan bety for havmiljø og klima.

I gasshydrater sitter metanet fanget i et gitter av frosset vann. Trykk og temperatur holder den frosne gassen stabil i grunnen under havbunnen. Bladet Forskning skriver i et intervju med senterleder Jürgen Meinert at frosset metan kan finnes under alle hav, men at det trolig er mye i Arktis.

CAGE skal drive pionerforskning på gasshydratene. Med Institutt for geologi i Tromsø som hovedbase samler senteret geologer, geofysikere, geokjemikere, mikropaleontologer, biologer, oseanografer og eksperter på statistisk modellering.

Nye klimaendringer

Klimaendringene varmer opp både atmosfæren og havene. Spesielt i Arktis er havvannet blitt varmere. Hvor stabile metanhydratforekomstene under havbunnen er når havet varmes opp, kan bli avgjørende viktig klimakunnskap.

NGU-forsker Jochen Knies skal styre en arbeidspakke som handler om metanhistorie gjennom de siste 20 millioner år. Når og hvordan skjedde tidligere tiders metanutslipp fra sedimenter i havbunnen? Var de periodiske over millioner av år, eller oppsto de mer plutselig?