May 15th 2014

Stadig sterkere i troen på gruvedrift under vann

Avdelingsdirektør ved Norges geologiske undersøkelse, Tom Heldal, tror stadig mer på muligheten for å utnytte mineralressursene på havets dyp. Han har nettopp hatt kolleger og industriledere fra 11 land på besøk til arbeidsmøte om dyphavs gruvedrift.

Avdelingsdirektør ved NGU, Tom Heldal, er styrket i troen på å utvinne mineralressurser fra dyphavet. Her sammen med kolleger fra inn- og utland under arbeidsmøtet på NGU.Avdelingsdirektør ved NGU, Tom Heldal, er styrket i troen på å utvinne mineraler fra dyphavet. Her sammen med kolleger fra inn- og utland under arbeidsmøtet på NGU. 

Interessen øker for metallene og mineralene som befinner seg på havbunnen. 58 deltagere fra fire kontinent var samlet til møtet på NGU i Trondheim. Noen nasjoner har kommet langt i planleggingen, mens andre er i startgropa. Siden et lignende møte i 2012, har det skjedd mye.

- Det forskes og kartlegges i stadig større utstrekning. Vi vet mer og mer om det som fins av metaller og mineraler på havbunnen. Jeg har mye mer tro på realismen i dette enn før, sier Heldal.

Han understreker likevel at det gjenstår mange år med planlegging og kartlegging før gruvedrift under vann kan bli en realitet i Norge. I Papua Ny-Guinea planlegges oppstart av dyphavs gruvedrift om kort tid. Men her til lands gjenstår fremdeles grundige avklaringer på miljø, teknologi og rettighetsspørsmål.

Store funn på Atlanterhavsryggen

Møtet på NGU har i hovedsak dreid seg om metallforekomstene på «Atlanterhavsryggen», en fjellkjede under vann på ned til 4000 meters dyp. Her har store mengder med verdifullt metall blitt avsatt når kokende vann fra jordas indre har møtt iskald sjø. Gull, sølv, sink og kobber er noen av metallene man med sikkerhet vet at befinner seg på havbunnen.

Fra "Lokeslottet" mellom Svalbard og Jan MayenSvart røyk strømmer ut av en "pipe" i den oppdagede forekomsten "Lokeryggen". Fra jordens indre strømmer kokende vann ut, når det møter iskald sjø, avsettes verdifulle metaller. (Foto: Universitetet i Bergen)

For Norges del er blant annet området mellom Jan Mayen og Svalbard svært aktuelt. Betydelige forekomster som «Lokeslottet» og «Soria Moria» er oppdaget av Universitetet i Bergen. Historiene herfra er interessante på mange måter.

- I tillegg til at dette er snakk om store økonomiske verdier, er kunnskapen fra havbunnen viktig for å forstå gruvene og metallforekomstene på land. På Løkken, Røros og Kongsberg har metallet havnet i fjellet på samme vis, en gang lå også de områdene under vann, sier Heldal.

-  En kartlegging vil også gi oss større innsikt i økosystemer og biologisk mangfold på slike ekstreme dybder, fortsetter han.

Ønsker nasjonal satsing

Det er Universitetet i Bergen som har drevet letearbeidet og samlet inn prøver fra de norske dyphavsområdene. Cornel de Ronde fra GNS Science i New ZealandCornel de Ronde fra New Zealand er imponert over det norske arbeidet med mineralressurser på havbunnen.NTNU i Trondheim har på sin side laget en modell av havbunnen og gjort anslag på hvor store verdier det er snakk om. I følge beregningene, kan det være snakk om metallforekomster for over 1000 milliarder kroner.

På møtet i Trondheim, fikk det norske miljøet mye skryt fra sine internasjonale kolleger.

- Arbeidet som er gjort i Norge de siste to årene, er imponerende. Kunnskapen om ressursene som finnes, har økt betydelig, uttrykte Cornel de Ronde fra GNS Science i New Zealand.

New Zealand er et av landene som er i gang med et nasjonalt kartleggingsprogram, dét er et ønske også i Norge.

- Nå er det på tide med en overordnet nasjonal satsing, der vi får kartlagt de ressursene som finnes på norsk sokkel.Det kan gi oss mange viktige svar for fremtiden, sier Tom Heldal.