Geologisk tid er et rammeverk for å plassere jordas lange og komplekse historie inn i ett og samme system.
Den geologiske tidsskalaen blir regulert og oppdatert av den internasjonale kommisjonen for stratigrafi.
Følgende typer tidsrom brukes til å dele inn vår geologiske historie, med de lengste aldersspennene først: Eon, æra, periode, epoke og alder. Det er begrepet «periode» som vanligvis blir brukt av menigmann, her finner vi for eksempel begrepene kritt, jura, trias, perm og karbon.
Store hendelser
Inndelingen i tidsskalaen henger gjerne sammen med store og viktige hendelser i jordas historie.
For eksempel startet perioden trias med oppblomstring av liv etter masseutryddelsen i overgangen mellom perm og trias. På samme måte definerer masseutryddelsen for 65 millioner år siden, der blant annet dinosaurene døde ut, overgangen mellom periodene kritt og paleogen.
Fagfolk i geovitenskap bruker flere metoder for å plassere begivenheter i geologisk tid.
- Relativ kronologi brukes til å fastsette rekkefølgen av geologiske hendelser. Prinsippet her er at yngre enheter blir avsatt på toppen av eldre avsetninger. Det kalles litostratigrafi.
- Fossiler av planter, dyr og mikro-organismer kan forklare store endringer i dominansen av spesielle livsformer, og kan brukes til å se sammenhengen mellom geografisk adskilte områder.
- Geokronologi fastsetter absolutt alder, basert på naturlig radioaktiv nedbryting i mineraler eller organisk materiale; det som heter radiokarbondatering. Informasjon om retning og intensitet i jordas magnetfelt kan også gi informasjon om relativ alder.
- Magnetostratigrafi bygger på at bergarter og sedimenter kan ha en målbar variasjon i nedarvede magnetiske egenskaper. Endringer i jordas polaritet under avleiring av sediment kan brukes som et viktig verktøy. Sammen med andre stratigrafiske metoder kan det bidra til å finne alderen på en avsetning.