Overvann

Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør. Dette resulterer i stor overflateavrenning og urbane flommer i ekstremnedbørsituasjoner.

De fysiske og kjemiske egenskaper av forurensende stoffer i overvann er avhengig av flatene vannet renner over og partiklene som vaskes av eller eroderer fra disse flatene (se bilde). Da overvannet renner ned i en kum vil noe av partiklene i vannet falle til bunnen i sandfangskummen, mens noen av partiklene som er små vil følge med vannet da det i mange byer bli ledet direkte til sjøen og blande seg med havnesedimentene.

Den viktigste forurensningskilden i byene,  er den stående bygningsmassen (se bilde). Over tid slites malingsflak løs fra husfasadene og faller ned på fortau og veibane.

Målinger av sedimenttransport  utført på  5000 m2  i Bergen sentrum viser at den reelle mengden overvann er tre ganger så stor som teoretisk kalkulerte mengder. Undersøkelsen dokumenterte at nær ett tonn materiale ble transportert med overvannet til nærmeste resipient fra det arealet. I et 100 % urbant område er andelen uorganiske partikler som følger med overvann 65 %, mens de resterende 35 % er organiske.

Med tanke på prognosene om økte nedbørsmengder og mer intense nedbørsperioder vil avrenningen fra byområder, og spredningen av miljøgiftene vi finner her, være uheldig for miljøtilstanden  i havneområdene.