Morten Smelror's picture

Morten Smelror

Forsker
Phone: (+47) 73904180

Tradisjoner og ambisjoner


NGUs kjennemerke med hammer og fjærpenn ble først brukt på C.H. Homans beskrivelse av kartblad Selbu publisert i 1890.
Norges geologiske undersøkelse har innledet det nye året med å skifte logo og grafisk profil. Geologhammeren og fjærpennen er tilbake som bærende symboler.
Hans Henrik Reusch. Maleri av Erik Werenskiold.
Hans Henrik Reusch. (Maleri: Erik Werenskiold)

NGU ble opprettet i 18581, og få institusjoner her i landet kan vise til en like lang og tradisjonsrik historie. Men det var først etter at Hans Henrik Reusch tretti år senere overtok som leder at institusjonen fikk sitt eget emblem.

I 1891 startet NGU sin egen publikasjonsserie, og på omslaget finner vi for første gang NGUs emblem, ett skjold med korslagt hammer og fjærpenn. Det skal visstnok være inspirert av Reusch' Ex libris, og er tegnet av hans kone Helga som var malerinne. Ulike varianter av dette emblemet ble brukt som NGUs logo fram til 1996, da det ble erstattet med den stiliserte jordkloden.

Hans Reusch grunnla i 1877 tidsskriftet Naturen og tok i 1889 initiativet til opprettelsen av Norsk geografisk selskap. Han var også den sentrale stifteren av Norsk Geologisk Forening i 1905, og tok samme år initiativet til Norsk Geologisk Tidsskrift. Reusch var en profilert forsker2, og hans studier av landskapsformer og forvitring har i høyeste grad relevans også i dag (stikkord: dypforvitring, Utsirehøyden, reservoarer, Johan Sverdrup, Romeriksporten, Hanekleivtunnelen, lekkasjer, kollaps).

Den som tar seg tid til å lese de gamle mesternes vitenskapelige arbeider finner et imponerende omfang av nøyaktige feltobservasjoner som er innbakt i deres arbeid. De første som undersøkte bergrunnen og løsmassene her i landet hadde ikke tilgang til dagens geokjemiske analyseinstrumenter, satellittbilder, seismikk eller modelleringsverktøy. Likevel utledet de komplekse sammenhenger og fant grunnleggende forklaringer på hvordan landet vårt ble til. De dokumenterte sine observasjoner nøye og formulerte seg godt. Med enkle redskaper og gjennom nitidig arbeid bygde de opp et grunnfjell av kunnskap som gjennomgående står like fjellstøtt den dag i dag. Bare så det er sagt: Erfaring fra feltarbeid, og evnen til å sette egne observasjoner inn i større sammenhenger er ikke mindre viktig i dag enn det var for 100 år siden.
 
NGU ble grunnlagt i 1858 som den nest eldste geologiske undersøkelsen i Europa og en av de eldste i verden forøvrig. På NGU-dagen 5. februar vil vi lansere en ny og moderne internettportal, spesielt tilpasset mobile plattformer. Når nå vi skal møte framtiden med høye faglige ambisjoner finner vi det riktig og naturlig å ta med oss referanse til en lang og stolt fortid gjennom å hente tilbake hammeren og fjærpennen i NGUs logo.

1Børresen, Anne Kristin og Astrid Wale, 2008. Kartleggerne. Norges geologiske undersøkelse 1858-2008. Tapir Forlag.
2Gabrielsen, Roy H., David Bruton, Inge Bryhni og Ivar B. Ramberg, 2005. On the shoulders of giants – Musing on the history of geological sciences in Norway. Norwegian Journal of Geology, 85, 3-22.