Summary
(Forkortet) Det finnes tre ulike bergartsenheter langs den planlagte tunneltraseen: 1) granittisk gneiss, 2) noritt og 3) anortositt. Bergartene er homogene og kompetente, og antas å være svært gunstige for tunneldrift. Det er flere sett av sprekkesoner i området. De fleste er steile og de vanligste sprekkeretningene er ØNØ-VSV, NV-SØ og NØ-SV. Den dominerende sprekkeretninger ØNØ-VSV. Størrelsen på sonene varierer, og noen representeres ved markante søkk i terrenget. Frekvensene av mindre sprekker øker med minkende avstand til sprekkesonene, og spesielt ved skjæringen mellom to soner er sprekkefrekvensen høy. Permeabiliteten forventes således å øke i nærheten av sprekkesoner eller ved skjæringen mellom to sprekkesoner. Det er flere partier langs traseen hvor sprekkesoner og andre svakhetssoner forventes å redusere bergmassekvaliteten og en må for disse områdene ta høyde for tung stabilitetssikring under tunnelutbyggingen: * 479800-480000 m. Traseen kutter skjæringen mellom to betydelige svakhetssoner. Skjæringen er lokalisert under Knapptjørn. * 480400-481100 m. Det opptrer flere markante sprekkesoner som står relativt tett. Berggunnen i dette området har generelt mye oppsprekning. Traseen krysser en markant sprekkesone under Langavatnet ved 481000 m. * 483620 m. Traseen skjærer gjennom en meget betydelig sprekkesone. Skjæringen ligger 20 m sør for nordligste Marigjelvatn. * 485650 og 485750 m. Grensene mellom 1) granittisk gneis og noritt og 2)noritt og anortositt kan utgjøre svakhetssoner. Grensene er skarpe, og eventuelle problemer tilknyttet sonene burde ikke strekke seg over mer enn noen meter. Til tross for svakhetssonene beskrevet over anses bergmassene langs strekningene mellom Moi og Drangsdalen (alternativ 4) for å være relativt stabile. På grunnlag av generelt lave sprekkefrekvenser utenfor sprekkesonene, i tillegg til at tunnelen drives forholdsvis dypt und
