Tom Heldal's picture

Tom Heldal

Forsker
Phone: (+47) 73904205

Nå må det vel være nok geologisk kartlegging -- eller....?


Utvikling i geologisk kartleggings-arbeid. Fra manuelle hjelpemidler og papirkart i felt (bildet til venstre) til dagens digitale feltustyr, der GPS, satellitt-, radar- og flymålinger er lett tilgjengelig.
På NGU er vi veldig opptatt av kartlegging med geologiske og geofysiske metoder. Det har vi holdt på med i 158 år. Er vi ikke snart ferdige?

Vi går inn i en fremtid preget av usikkerhet, endring og knapphet på både uberørt natur og ressurser. Jordkloden blir trangere, vi er de første generasjoner som tydelig ser dens begrensninger. På noen hundre år har kloden vår gått fra å være en nærmest ubegrenset arena for utforskning og oppdagelser til en begrenset ressurs. Vi kan diskutere politiske strategier og tiltak om hvordan vi best og mest bærekraftig kan forvalte naturen fremover, men uten grundig kunnskap om naturen blir dette luftslott. Dyp og tverrfaglig kunnskap om naturen og dens prosesser og egenskaper, respons på menneskelige påvirkninger, er ikke bare viktig men helt essensielt for vår egen og andre arters overlevelse og velbefinnende.

Geologisk kunnskap blir følgelig viktigere og viktigere, siden det i stor grad er geologi som styrer landskapsformer, landbruksjord, biologisk mangfold, grunnvann og ressurser. I tillegg til skred, jordskjelv, radon og andre naturfarer. Geologiske kart som viser et stadig økende mangfold av egenskaper i berggrunn og løsmasser, er derfor vesentlig for god og tverrfaglig forvaltning av norsk natur og naturressurser.

Viktig oppgave

En av NGUs viktigste oppgaver er å lage geologiske kart. Det har det vært siden vi ble stiftet i 1858. Siden den gang har geologer vandret rundt i landet i godvær, regn og blåst, registrert sine observasjoner i feltdagbøkene og samlet prøver av berg og løsmasser som siden ble analysert i våre laboratorier. Ett eneste kartblad i skala 1:50 000 kunne ta lang tid. 550 kvadratkilometer er et stort område. Selv med spredte observasjoner (et par per kvadratkilometer) er det åpenbart at det tar tid å kartlegge fastlands-Norge, som er på 385 000 kvadratkilometer.

Geologisk kartlegging er ikke like rett frem som for eksempel topografisk. Bergarter og løsmasser er ikke så bra designet fra naturens side at en hver observasjon er en sannhet med to streker under. Mens vårt biologiske mangfold i det minste kan skilles i definerte arter, er geologien en evig reise i blandinger og overganger. Tenk deg at vi ikke bare hadde elg og bjørn, men alle mulige overganger mellom disse to artene!

Derfor er geologisk kartlegging i høyeste grad en vitenskapelig reise, en tolkning av den enkelte geolog basert på best mulige kunnskapsnivå til en hver tid.

I dag kartlegger NGU geologi både fra luften og til havs.
I dag kartlegger NGU geologi både fra luften og til havs. 

Moderne metoder

I dag har vi metoder som kan øke kvaliteten på kartleggingen og samtidig effektivisere prosessen. Geofysiske målinger fra fly og helikopter av magnetiske egenskaper, radioaktiv stråling og elektrisk ledningsevne i berggrunn og løsmasser har på mange måter revolusjonert geologisk kartlegging. Derfor er det meget effektivt å gjøre slike målinger før geologene går ut i felt. For løsmassekartlegging har Lidar-data (laser-måling av topografi fra satelitt) representert en like viktig revolusjon. Det å "se" detaljert topografi under vegetasjonen på PC-skjermen før man går ut i felt er intet mindre enn et fantastisk redskap!

Geologiske kart som er laget med slike verktøy til disposisjon er naturlig nok bedre enn dem som ble laget før i tiden. I tillegg har i dag digitale kart og karttjenester i stor grad overtatt for papirkartene. Det gjør det mulig for flere interessenter å bruke dem i sine egne datasystemer.

NGU har hittil dekket hele landet med geologiske kart i skala 1:250 000 og rundt halve i 1:50 000. Rundt halvparten er dekket av moderne, geofysiske målinger. Det vil si at det gjenstår mye. Samtidig er mange av kartene gamle og trenger oppdatering og modernisering.

For det er nå en gang slik at akkurat som at de topografiske kartene fra 1930-tallet ikke strakk til i den moderne tiden, er mange geologiske kart utdaterte. Ikke bare vitenskapelig, men også i nøyaktighet og praktisk bruk. For eksempel ble det for 50 år siden letet etter kun en brøkdel av de mineraler vi i dag har bruk for; gårsdagens geologer kunne ikke forutse den teknologiske revolusjonen.

Innen geologisk kartlegging har vi i dag også betydelig bedre redskaper for å inkludere den tredje dimensjon i kartleggingen - se under bakken.

All kartlegging forandrer seg med ny teknologi for å få bedre nøyaktighet, nye kunnskapsbehov, endringer i naturen og behov for mer tverrfaglige data. Kart over ulike tema i naturen er nasjonal infrastruktur, akkurat som veger og jernbane. I Canada anslår man levetiden til et geologisk kart til 30 år. På NGU er vi ikke så ambisiøse, da måte vi ha tidoblet antall forskere som driver med slikt.

Bekymret

Men vi er likevel bekymret for utviklingen framover. For det første er kunnskapen som kreves av kartleggende geologer ikke noe som masseproduseres på universitetene. Tvert i mot, færre og færre går ut av universitetet med erfaring og kompetanse innen dette. Det har sammenheng med at geologiske forskningsområder blir mer spesialisert og at utdanningen har blitt kortere. For 30 år siden fikk en rekke kartprodukter "gratis" gjennom universitetssamarbeid. I dag er dette betydelig redusert i tillegg til at vår egen stab av kartleggende geologer er halvert. Det er ikke lenge til den kompetansen havner på rødlista!

Men selv om det er utfordringer fremover, er det en ting som er sikkert: vi skal aldri slutte å kartlegge. Like lite som vi noensinne blir helt ferdig med Nidarosdomen, veger, forskning og arealplanlegging vil vi bli "ferdig" med geologisk kartlegging. Er det en ting de siste hundre årene har lært oss, så er det at troen på den endelige kunnskapsoppnåelse alltid tar feil. 

Moderne berggrunnskart kan studeres i dybden på nett, lastes ned til mobiltelefon og nettbrett - og skrives ut til manuelt bruk ute i terrenget.
Moderne berggrunnskart kan studeres i dybden på nett, lastes ned til mobiltelefon og nettbrett - og skrives ut til manuelt bruk ute i terrenget.