November 1st 2016

Knipovichryggen – en gåte under vann


Det er selskapet Novatem som gjør målingene over Knipovichryggen utenfor Svalbard, på vegne av NGU. (Foto: Yannick Belley, Novatem)
Langt under havoverflaten, vest for Svalbard, ruver den 500 kilometer lange Knipovichryggen. Nå vil NGU bidra til mer kunnskap om forhøyningen på havbunnen, og forhåpentligvis gi nye svar om den geologiske historien i Nord-Atlanteren.
Odleiv Olesen

Havbunnsrygger dannes når bunnen sprekker opp, heves og skyves fra hverandre over mange millioner år. I bruddsonen kommer vulkanske rygger opp fra jordens indre.

Spørsmålene rundt den spesielle havbunnsryggen utenfor Svalbard er mange: Hvordan skjedde overgangen fra en transformforkastning med sidelengsbevegelser til  åpning langs en spredningsrygg? Når skjedde det?  Har overgangen skjedd trinnvis, eller i en enkelt hendelse?

Og hvordan kan havbunnsryggen gjøre en 90 graders vinkel, når platetektonisk teori sier at spredningsrygger skal være noenlunde rette?

- Hvis man ser på de geofysiske kartene over området, er det store hvite felt akkurat her. Vi har manglet data for å karakterisere den geologiske utviklingen, sier leder for NGUs lag for sokkelgeofysikk, Odleiv Olesen.

Magnetiske målinger

Gjennom prosjektet KRAS (Knipovich Ridge Aeromagnetic Survey), vil NGU få gjennomført magnetiske flymålinger over området, og deretter analysere resultatene. Målingene startet i høst, de blir utført av det kanadiske flymålingsselskapet Novatem, og vil fortsette neste år.

- Ved bruk av de magnetiske målingene, kan vi regne oss tilbake til når havbunnsryggen ble dannet og rekonstruere hva som faktisk skjedde. Det kan fortelle oss mer om hvordan Atlanterhavet ble til, hvorfor bunnen av Barentshavet inne på den Eurasiske platen har hevet seg og hvordan den norske fjellheimen ble dannet, sier Olesen.

Viktig kunnskap

KRAS-prosjektet gjennomføres med støtte fra Forskningsrådet og Oljedirektoratet. Resultatene fra Knipovichryggen vil trolig også åpne nye kunnskapsdører for landets oljenæring.

- En større forståelse av hva som har skjedd på havbunnen, vil gi bedre kunnskap om hvor og hvordan oljereservoarer har oppstått. Hevningen og erosjonen i Barentshavet  har også medført at olje og gass har lekket ut og evt. forflyttet seg til nye feller. Bedre kunnskap kan dermed gi større muligheter til å forutse oljeforekomster, sier Olesen.

Del av stort prosjekt

Flymålingene over Knipovichryggen er en del av et enormt geofaglig prosjekt over hele Europa. European Plate Observing System (EPOS) har som mål å overvåke jordens indre deformasjonsprosesser - og kartlegge konsekvensene for jordoverflaten. Data om jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og andre prosesser i jordens indre blir samlet inn. 25 land, 4 internasjonale organisasjoner og mer enn 250 forskningsenheter deltar i prosjektet. 

I Norge ledes prosjektet av professor Kuvvet Atakan ved Universitetet i Bergen, og det kommer til å vare i årtier fremover. NGUs kartlegging av geologiske prosesser på Knipovichryggen, som utgjør plategrensen mellom de eurasiske og nord-amerikanske platene, blir en naturlig del av dette enorme puslespillet.

Arbeidet med KRAS-prosjektet inngår også i en PhD oppgave som NGU-geofysiker Marie-Andrée Dumais utfører ved NTNU - med Marco Brönner, Ståle Johansen og Morten Smelror som veiledere.

I alt 57000 profilkilometer skal flys over Knipovichryggen, de første 7200 km ble fløyet i høst. Det skraverte området på denne figuren viser hele måleområdet utenfor kysten av Svalbard.
Flymålingene utenfor Svalbard blir også en del av prsojektet EPOS. Prosjektet har som mål å overvåke jordens indre deformasjonsprosesser - og kartlegge konsekvensene for jordoverflaten. (Foto: Yannick Belley, Novatem)