Valerie Bellec's picture

Valerie Bellec

Forsker
Phone: 73904276
Henning Jensen's picture

Henning Jensen

Forsker
Phone: 73904305

Berggrunn og sedimenter på havbunnen sørøst for Svalbard


Fig. 3. Toppen av berggrunnsryggen på 192 m vanndyp ("B" på videolinjen). Bunnen består av utstikkende berggrunn.
En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen.

En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen.

Berggrunnsryggen er tydelig på multistråledatakartet (Figur 1). Toppen av ryggen er 192 m dyp og foten av ryggen er på 244 m havdyp. Videolinjen (i rødt i figur 1) går over ryggen og ned skråningen på sørsiden av den. Vi skal vise eksempler på bunntyper på forskjellige steder langs videolinjen.

Starten av videolinjen  ("A" i Figur 1) i nordvest viser grove sedimenter bestående av en blanding av sand og slam med stort innhold av grus, stein og blokk (Figur 2).  Disse sedimentene er mest sannsynligvis avsatt av isen under siste istid.

På toppen av ryggen filmet vi noen partier med eksponert berggrunn (Figur 3), punkt "B" på videolinjen. Berggrunnen med den lagdelte karakter består av sedimentære bergarter.

Lengre mot sørøst, nedenfor ryggen, består bunnen av grove sedimenter i punkt C og D (Figur 4 og 5). Sedimenter består av grusholdig og sandholdig slam med varierende forekomst av stein og blokk. Disse sedimentene er også mest sannsynligvis avsatt av isen under siste istid.

Lengst unna ryggen, i punkt "B" på 244 m vanndyp består sedimentene av sandholdig slam. Disse sedimentene er mest sannsynligvis avsatt etter siste istid.  

Fig. 1. Multistrålebatymetrien viser fjellryggen med sørvestlig - nordøstlig retning. Rødbrun farge viser de grunneste områdene på rundt 192 m vanndyp.
Fig. 1. Multistrålebatymetrien viser fjellryggen med sørvestlig - nordøstlig retning. Rødbrun farge viser de grunneste områdene på rundt 192 m vanndyp.
Fig. 2. Nordvest for ryggen ("A" på videolinjen), på 195 m vanndyp, består bunnen av slam og sand med grus og stein.
Fig. 2. Nordvest for ryggen ("A" på videolinjen), på 195 m vanndyp, består bunnen av slam og sand med grus og stein.

 

Figur 4. Litt nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 204 m vanndyp ("C" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder).
Figur 4. Litt nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 204 m vanndyp ("C" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder).
Figur 5. Et stykke nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 226 m vanndyp ("D" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder).
Figur 5. Et stykke nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 226 m vanndyp ("D" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder).

 

Figur 6. Lengst nede på flanken på 224 m vanndyp. Her består bunnen av sandig slam ("E" på videolinjen). Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm.
Figur 6. Lengst nede på flanken på 224 m vanndyp. Her består bunnen av sandig slam ("E" på videolinjen). Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm.