I Varangerfjorden kan vi se hvordan istider har formet landskapet over millioner av år. Ved Bigganjarga finner vi en 635 millioner år gammel forsteinet morene i strandkanten, mens årets maringeologiske kartlegging av fjordbunnen viser morenerygger dannet under siste istid.
I skrivende stund, juni 2026, pågår årets kartlegging i programmet «Marine grunnkart i kystsonen» for fullt, og vi samler data stort sett over hele Varangerfjorden. Kartverket har avsluttet sin datainnsamling for i år, mens NGU og Havforskningsinstituttet (HI) skal holde på ut august. Ett av områdene vi har samlet havbunnsdata fra er Karlebotn, lengst vest i Varangerfjorden.
Selvfølgelig måtte vi da benytte sjansen til å hoppe i land for å besøke en av Norges mest kjente geologi-lokaliteter, nemlig Bigganjarga-tillitten på Selesnjarga. Tillitt er et geologisk begrep for forsteinet morenemateriale, altså forsteinet slam, sand, grus, stein og blokk avsatt av isbreer under tidligere istider.
Akkurat denne morenen ble avsatt under den Marinoiske istiden, som varte fra 650 til 635 millioner år siden. Dette var trolig en verdensomspennende istid, der mye av jordkloden var dekket av is og isbreer. Bigganjarga-tilliten ble første gang beskrevet av Hans Reusch i 1891, og kalles derfor også Reusch-morenen. Reusch arbeidet ved NGU i 46 år, og var bestyrer (direktør) fra 1888 til 1921.
I Varangerfjorden ser vi også sporene etter siste istid (Weichsel-istiden), som startet for rundt 120 000 år siden og sluttet for rundt 12 000 års iden. Ved slutten av siste istid trakk isen, som tidligere dekket hele Barentshavet, seg tilbake til kysten av Finnmark. For rundt 14 000 år siden lå iskanten ved Vardø. Etter hvert som det ble varmere og isen smeltet, trakk iskanten seg innover i Varangerfjorden mot vest, og for 12 800 år siden var hele Varangerfjorden isfri.
Vi ser sporene etter denne tilbaketrekningen på bunnen av Varangerfjorden i form av N-S-gående morenerygger på tvers av fjorden. Noen av moreneryggene danner i dag høydedrag på fjordbunnen, mens andre er begravd under yngre sedimenter. Morenerygger dannes foran iskanten under opphold i tilbaketrekkingen, eller under små, midlertidige framrykk av breen.
Morenematerialet har ofte et høyt innhold av grus, stein og blokk, akkurat som vi ser i den 635 millioner år gamle Bigganjarga-tilliten. Der ryggene stikker opp som høydedrag, er det ofte et yrende dyreliv fordi mange dyr er avhengig av slik bunn for å klore seg fast og vokse.
I Prekambrium, da Bigganjarga-tillitten ble avsatt, var dyrelivet imidlertid begrenset til alger og maneter i havet. Dette var før dyrelivet utviklet seg med eksplosjonsaktig fart litt senere i tidsperioden Kambrium.
