Kvikkleire er marin leire med bestemte egenskaper. Hvis kvikkleire blir overbelastet, blir den flytende og kan føre til kvikkleireskred.
Risiko for kvikkleireskred
Hvor finner man kvikkleire i Norge?
Kvikkleire finner man i terreng som ligger lavere enn marin grense, det høyeste havnivået etter siste istid. Marin grense varierer mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå ulike steder i Norge, og denne kan du se på NGUs kart.
Vi finner mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet. Men kvikkleire er også vanlig i mange mindre områder innen det kompliserte norske dal- og fjordlandskapet, og i strandsonen.
Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er alminnelig kjent i deler av Canada og Sverige.
Kvikkleire finnes på land og i sjøen
På grunn av landhevning finnes marin leire flere steder på land i Norge.
Kvikkleire kan også forekomme under sjøbunnen mange titalls meter fra land.
Kvikkleirelommer kan strekke seg fra land og ut i sjøen. Skred som starter på sjøbunnen kan derfor forplante seg inn på land.
Hva er forskjellen på kvikkleire og marin leire?
Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Det salte sjøvannet førte til at leirpartiklene ble avsatt i en «korthusstruktur». Denne strukturen er åpen, og hulrommene mellom leirpartiklene inneholder mye vann sammenlignet med når leirpartikler blir avsatt i ferskvann.
Selv om strukturen i marin leire er åpen, er den likevel stabil så lenge det er saltvann mellom leirpartiklene. På grunn av landhevningen er den gamle sjøbunnen i dag mange steder tørt land, og ferskt grunnvann siver sakte gjennom den marine leira.
I vanlig sjøvann er saltinnholdet 35 gram per liter. Hvis saltinnholdet i porevannet til den marine leira blir under 2 gram per liter, vil bindingskreftene bli svekket, og kvikkleire kan dannes. Siden leirpartiklene er så små og leira er veldig tett tar det mange hundre til flere tusen år å erstatte saltvann med ferskvann i den marine leira.
Ikke all marin leire er kvikk. Noen steder i terrenget er det likevel større sjanse for at saltet blir vasket ut enn andre steder, og kvikkleire dannes derfor i lommer eller lag i grunnen. Hvis leira inneholder lag av grovere materiale som silt eller sand, eller leira ligger nær berg, kan utvaskingen skje raskere.
Kvikkleire kan være ganske fast, men dersom den blir belastet for mye vil strukturen kollapse og et skred kan utløses. Siden hulrommene mellom leirpartiklene er relativt store i den marine leira, og disse er fylt med vann, vil kvikkleira i omrørt tilstand være flytende.
Hva er forskjellen på brun, grå og blå leire?
Tørrskorpeleire er leire som ligger nær jordoverflaten. Gjennom forvitring, uttørking og oppsprekking har denne leiren endret sine egenskaper og er blitt fast og lite sensitiv.
Tørrskorpeleiren er ofte mer brun enn den mer grå eller blå leira under, som kan være kvikkleire.
NGU bruker ikke begrepet kvikkleireras
Begrepet kvikkleireras brukes av og til i media og i dagligtale, men NGU bruker begrepet kvikkleireskred.
Les mer hvorfor på siden under.
