May 11th 2016

Har datert metanutslipp fra havbunnen


Arkivet over metanutslipp ligger i karbonatskorper, slik vi ser nederst i bildet.
Forskere har datert gamle metanutslipp fra havbunnen, og funnet at de skjedde rett etter tilbaketrekkingen av innlandsisen etter siste istid. Resultatet kan bidra til å forstå hva som skjer når et varmere klima påskynder smelting av dypfryst metan på havbunnen rundt omkring i verden.
Antoine Cremiere.

- Da isen beveget seg ut på kontinentalsokkelen under siste istid ble det dannet gasshydrater med innlåst metan i de øverste sedimentlagene på grunn av økt trykk på havbunnen.

Da isen trakk seg tilbake og det ekstra trykket forsvant, startet nedsmelting av hydrater og utslippene av metan, opplyser post-doc Antoine Cremiere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med en rekke forskerkolleger har han nå datert utslipp av metan fra havbunnen. Fire lokaliteter sørvest i Barentshavet og en utenfor Vesterålen er undersøkt. Resultatene viser at metanutslippene skjedde mot slutten av, og umiddelbart etter, siste istid.

Arkiv over utslipp

Aivo Lepland.

- Det har hittil vært vanskelig å datere gamle metanutslipp. Vi har brukt naturlige radioaktive isotoper som uran og thorium i analysearbeidet, og lyktes med det, forteller Cremiere.

Utgangspunktet er at gassen beveger seg oppover i sedimentlagene. Nær sjøbunnen, der porevannet inneholder sulfat, blir metanet ustabilt. Det blir oksidert, dermed dannes det kalsiumkarbonat, som sementerer sedimenter og danner harde skorper. Det er i disse karbonatskorpene arkivet over metanutslipp ligger.

NGU-forsker Aivo Lepland, som leder et forskningsprosjekt på nettopp karbonatskorper, forklarer: - I de fem områdene vi har undersøkt karbonatskorper, kan vi se at det har pågått metanutslipp i en periode på flere tusen år. Alt er relatert til isavsmeltingen. Vår teori er at trykket fra iskappen stabiliserte havbunnen gjennom istiden. Utslippsepisodene tok til da gasshydratene smeltet ned etter hvert som isen forsvant.

Brikke i puslespill

Shyam Chand.

Lepland understreker at utslippene skjedde forholdsvis sakte, over lang tid, og at de etter alt å dømme ikke skapte alvorlige følger for klimaet.

Forsker Shyam Chand ved NGU påpeker at et varmere klima kan smelte gasshydrater mange steder rundt omkring i verden. - Responstiden er imidlertid svært usikker. Vi vet ennå ikke hvor raskt utslippene vil skje. Derfor er dette én liten brikke i det store puslespillet om framtidige klimaendringer, sier Chand.

De nye resultatene er publisert i en artikkel i Nature Communications og signert flere forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Tallinn University of Technology, British Geological Survey (BGS) og oljeselskapet Lundin Norge AS.

Ref.:Timescales of methane seepage on the Norwegian margin following collapse of the Scandinavian Ice Sheet. Antoine Crémière, Aivo Lepland, Shyam Chand, Diana Sahy, Daniel J. Condon, Stephen R. Noble, Tõnu Martma, Terje Thorsnes, Simone Sauer, Harald Brunstad. 11 May 2016, 10.1038/ncomms11509

Relaterte prosjekter

CAGE
The Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) conducts research on gas hydrates in arctic areas, and how they may affect ocean environments and the future of the global climate.