Blog - Ane K. Engvik
«Kul stein», sa barna da jeg kom hjem med denne "kulesteinen" fra Kuli. Det gamle konglomeratet fra ca 360-400 millioner år siden former noe av det mest særegne landskapet vi har i Norge.
På feltarbeid i Antarktis må vi bo og arbeide på verdens største isbre for å nå fram til fjellene som skal gi oss kunnskap om berggrunnen på jordas minst utforskede kontinent.
Naturen i Antarktis er storslagen og vakker, men også ugjestmild og barsk. Dimensjonene i den hvite villmarka er enorme og i Antarktis føler vi oss veldig, veldig små. Antarktis er det kaldeste, høyestliggende, tørreste, og sist, men ikke minst; det mest forblåste kontinentet på jorden.
I Antarktis, like ved den norske forskningsstasjon Troll, har naturen formet eiendommelige skulpturer i granitt og gneis.
Antarktis, kontinentet rundt Sørpolen, var en gang kjernen i et stort superkontinent kalt Gondwana. Den gang lå Dronning Maud Land nærmere ekvator, midt i en tid da livet eksploderte på jorda.
Vi er på plass i den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Forberedelsene til reisen ut i isen og fjellene på flere ukers feltarbeid er i full gang.
Selv om det meste av Antarktis er dekket av is, finner vi fjellkjeder der nunataker stikker opp av isen. En av disse, Jøkulkyrkja, rager 3148 meter over havet. Vi er på veg til Dronning Maud Land.
Vi drømte om en julaften på Dronning Maud Lands isvidder, i midnattssol blant gul-skimrende nunataker. Men vi ble sittende «julefast» i karantenehotellet på Gardermoen.
Etableringen av fyrene er en viktig del av historien om Norges infrastruktur. Både byggingen og driften i havgapet krevde sitt. Fremdeles gir fyrtårnene lys for sjøfarende, men viser også vei til vår nære historie og et levende kystmiljø. En del av denne historien handler om gamle steinbrudd, bygningshistorie og steinarbeid av ypperste kvalitet.
Vi kartlegger Kristiansund! NGU prioriterer større byområder i kartleggingen av norsk berggrunn og vi er nå i gang med å kartlegge Kristiansund, og naboøyene Frei og Tustna.
Funfact, nerdestoff, turistattraksjon eller verdifull naturhistorie? Få ting skapte så stort engasjement og interesse på Twitter-profilen min i år, som da jeg fortalte om geologiske ganger eller årer som kutter og krysser gjennom helt vanlig stein.
Naturkunnskap gir økt glede med å ferdes ute. Langs turstien på Farstadsanden i Møre og Romsdal gir nye informasjonstavler inspirasjon til større opplevelser ute. Geologi er en del av denne kunnskapen som kan fortelle oss hvordan landet vårt har utviklet seg gjennom uminnelig tid.
Mens koronaviruset forbindes med dødsfall, sykdom og mange tiltak for å hindre smitte, er korona i stein vakkert og viktig.
Jeg har min egen blogg i nettavisen forskning.no. Her deler jeg spennende historier om bergarter og mineraler - og om geologiske prosesser som har dannet landskap og fjell.
I jakten på Norges eldste grafittgruve, og Norges første kvinnelige gruvesjef, havnet vi i Blyantverksveien. Det sorte sølvet grafitt, lik det vi kan finne i den gamle gruven, har nemlig ei framtid i det grønne skiftet.
VESTERÅLEN: Vi er på feltarbeid i Vesterålen for å kartlegge gamle gneiser og granitter. Mellom de vanlige bergartene finner vi skiferlag rike på mineraler som er kritisk for det moderne livet vårt.
- Geologiske prosesser rommer enorme dimensjoner - det er derfor jeg elsker å være geolog. Å lese landskapet rundt meg gir innblikk i hvordan Norge har blitt formet gjennom 3 milliarder år.
ANTARKTIS: Jutulhoggets loddrette fjellvegg kneiser 900 meter rett opp og bærer på en nesten 1200 millioner år gammel historie.
ANTARKTIS: Mangel på vegetasjon gir geologene en unik mulighet til å studere geologiske prosesser som skjedde for mange hundre millioner år siden dypt nede i jordskorpen.
ANTARKTIS: Vi er på vei med snøscooter over isviddene, mellom nunatakker, langsetter fjellkjeden. Sledene er tunge av teltutstyr, mat, drivstoff, og bresikringstauet er lett tilgjengelig. Målet ligger noen timers kjøring foran oss.
ANTARKTIS: Nunatakkene i Dronning Maud Land stikker opp av isen som dekker Antarktis. Selv om vi er på den kaldeste delen av jordkloden, vitner fjellene om varme prosesser dypt i jordskorpen i riktig gamle dager.
Berggrunnen forteller en tre milliarder år lang historie om hvordan landet vårt har blitt til.
Mens storskredet fra Mannen i Romsdal lar vente på seg, fravristes fjellet en gammel hemmelighet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bergarten eklogitt fortjener å komme på lista over verdens vakreste steiner, og et av de flotteste eksemplarene finner vi på Vestlandet. I tillegg til å være svært vakker gir den oss et unikt innblikk i hva som foregår dypest nede i jordskorpa.