Verneområder

Flere områder på kysten og kontinentalsokkelen er vernet, blant annet mot fiskeriaktivitet, på grunn av store biologiske verdier. Felles for dem alle er at de er knyttet til spesielle geologiske landskap eller landformer.
Bleiksdjupet utenfor Andenes på Andøya. Her er kontinentalsokkelen på sitt smaleste - det er bare 10 km fra Andenes og ut til bakkanten av gjelet. Dette er et populært mål for hvalsafari. Data fra Kartverket.

NGU kartlegger geologi og bunnforhold i norske kyst og havområder. Dette er data som benyttes av forvaltningen når de skal vurdere naturverdier og sette grenser for marine verneområder. Røstrevet er et av verdens største kaldtvannskorallrev. NGU var først ute med detaljkartlegging i dette området, og kunne dermed vise sammenhengen mellom geologiske forhold og verneverdier og bidra til at revet ble vernet. Røstrevet er dannet i bakkant av et stort undersjøisk ras som har skapt et opprevet landskap med tallrike oppstikkende rygger. Utallige korallrev vokser på toppen av disse ryggene og på kontinentalsokkelen bak skredkanten. Også Sularevet ligger på toppen av en bergrygg som rager opp fra omkringliggende havbunnen. Det foreslåtte verneområdet Bleiksdjupet er knyttet til et stort marint gjel på kontinentalskråningen, der oppstrømmingen fra dyphavet blir kanalisert mot et avgrenset område på havoverflaten.

Som en del av forvaltningsplanene for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (2005), og Norskehavet (2009) er det pekt ut områder som har fått status som "særlig verdifulle" på grunn av biologiske verdier. Et av disse er eggakanten på grensen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. 

Relaterte prosjekter

Mareano
Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.