Strukturelle og kinematiske analyser

Diskontinuiteter er naturlig oppsprekking i bergmassen som metamorf foliasjon, sprekker, brudd og forkastninger. Orienteringen til oppsprekkingen blir målt i felt ved hjelp av kompass, eller ved hjelp av fjernmålinger basert på høy oppløselig digital høydemodell (DHM) og egnede programvareverktøy (f.eks. Coltop3D).

Det strukturelle mønsteret dannet av disse diskontinuitetene påvirker stabiliteten av fjellet, som i første omgang kan vurderes ved hjelp av enkle kinematiske analyser. En slik analyse gir informasjon om det eksisterer strukturer som kan bidra til at fjellpartiet teoretisk mulig kan beveger seg, samt hvilken måte den beveger seg (planutglidning, kileutglidning og/eller utveltning).

I kartleggingen av ustabile fjellpartier ved NGU brukes det vanligvis standardkriteriene fra bergmekanikk med noen tilpasninger til ustabile fjellpartier iht. NGU rapport 2012.029.