Steinsprang og steinskred

Når steinblokker løsner og faller fra en bratt fjellvegg kaller vi det steinsprang eller steinskred. Dette er svært vanlige hendelser over hele landet gjennom store deler av året. Selv om volumene ofte er små, kan konsekvensene være svært ødeleggende. Både langs utløpsområdet hvor de kan rive med seg masser, eller nedenfor skråningen der skredmassene blir liggende igjen.
Fjellskygge som viser steinsprang- og steinskredavsetninger på Nedre Helland. Her vises den karakteristiske steinskredavsetningen og den eroderte skredbanen. Legg merke til steinsprangavsetningen som har en kortere rekkevidde enn steinskredavsetningen.

En blottlagt fjelloverflate vil forvitre og sprekke opp. Dersom vann trenger ned i sprekker og fryser, kan frostsprengning over tid utvide sprekkene og til slutt bryte løs enkeltsteinblokker. Trerøtter som vokser ned i fjellsprekker kan ha en tilsvarende effekt. Bergartenes karakter påvirker også hvor utsatt de er for denne type nedbrytning. For eksempel vil en massiv og kompakt bergart være ganske motstandsdyktig. Store temperatursvingninger får bergarten til å utvide eller trekke seg sammen. Slik skapes det spenninger i de ytterste lagene og over tid svekkes fjelloverflata slik at tynnere lag skaller av. Deformasjon langs strukturer og svakhetssoner over tid kan føre til at større volum løsner. 

I Norge har vi tradisjonelt definert skredvolum på inntil noen få hundre kubikkmeter som steinsprang, og vi har skilt det fra steinskred eller fjellskred som brukes om større skredvolum. Et annet og viktig kriterium for definisjonene er hvordan skredmassene beveger seg.

Steinsprang

Vi kaller det steinsprang når én eller noen få enkeltblokker løsner fra en bratt fjellvegg og beveger seg nesten uavhengige av hverandre nedover. Blokkene faller, ruller, spretter eller sklir nedover skredbanen og samles i ei ur ved fjellfoten eller i dalsiden. Steinsprang har ganske begrenset rekkevidde og som regel vil de største blokkene samles nederst i ura. Et typisk skredvolum for steinsprang er opp til noen få hundre kubikkmeter. Store steinsprang kan utløse steinskred dersom de treffer ustabile urer og river med seg/tar med seg løsmasser på veg nedover skråningen.

Steinskred

Steinskred har et større volum enn steinsprang, Typiske volum for steinskred er mellom noen hundre kubikkmeter og noen hundretusen kubikkmeter. I et steinskred vil de enkelte blokkene bevege seg med en viss påvirkning på hverandre og dermed skape en strøm av masser nedover skråningen. Blokkene i et steinskred vil i større grad knuses opp i mindre deler, mens blokkene i et steinsprang oftere forblir intakte. Steinskred har vanligvis lengre rekkevidde enn steinsprang. Gjentatte steinskred over tid vil danne grove skredmasser i en kjegleformet ur nedenfor skråningen. Større steinskred kan blokkere trange daler og føre til lokal oppdemming av bekker og elver. 

Steinsprang og steinskred kan skje i bratte fjellsider gjennom hele året og kan forårsake blant annet stengte veier og ødelagte hus.

Riktig arealbruk og kartlegging er viktig for å redusere faren

Eksempel på store blokker fra en steinspranghendelse som skjedde i 2010 langs en gammel veg i Kåfjord, Troms og Finnmark. Foto: Halvor Bunkholt, NGU.

Samfunnet kan tilpasse seg faren for steinsprang og -skred og redusere risikoen gjennom riktig arealbruk. En viktig forutsetning er god oversikt over skredavsetninger og hvor det er potensiale for nye skred.

Løsmassekart (Kvartærgeologiske kart) i Nasjonal løsmassedatabase på NGUs nettside er grunnlagsdata som har flere bruksområder i samfunnet. Blant annet brukes de til å vise avsetninger etter ulike skredprosesser, blant annet steinsprangavsetninger.

Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng er utarbeidet av NGU i utvalgte områder. Kartene legger vekt på geologi og landformer som vil gi viktig informasjon i en skredfarevurdering. Selv om de detaljerte kvartærgeologiske kartene viser hvor steinsprang er en vanlig eller sannsynlig prosess, sier de ingenting om det faktiske farenivået eller hvor ofte man kan forvente et steinsprang i framtiden.

Aktsomhetskart for steinsprang er laget av NGU på oppdrag av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette datasettet er automatisk generert fra en digital høydemodell (15 m x 15 m), og er ikke basert på feltarbeid. Dette datasettet vil ikke kunne fange opp aktsomhetsområder i små skråninger i byområder eller langs veier. NGU arbeider for tiden med en ny versjon av aktsomhetskartet, blant annet basert på en mer detaljert terrengmodell.

NVE har det overordna ansvaret for statlige forvaltningsområder forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer steinsprang og steinskred. På NVEs nettside kan du lese mer om steinsprang og steinskred med informasjon om aktsomhetskart, faresoner og veiledere for bygging i bratt terreng med mer.

Historiske steinsprang og steinskred

Det har vært flere steinsprang og steinskredhendelser opp gjennom tidene i Norge. En av disse var steinskredet som gikk på Nedre Helland i Vestland fylke 14. august 1953. Alle som bodde på Nedre Helland kom fra hendelsen med skrekken, men et helt gårdsbruk og deler av et nabobruk ble ødelagt. Steinskredet som løsnet fra fjellsiden, tok med seg masser fra steinura og beveget seg som en massestrøm nedover skråningen. Volumet av steinskredavsetningen er estimert til nærmere 150 000 kubikkmeter. Steinskredavsetningen demmet også opp en bekk, som ved mye regnvann førte til en stor innsjø på oversiden av steinskredavsetningen. Flere gårdsbruk fikk vann i kjellerne, og man så seg nødt til å grøfte avsetningen for å bli kvitt vannet.

Publikasjoner