Sandstein

Siden størstedelen av den norske berggrunnen er blitt omdannet under fjellkjededannelser, er uomdannet sandstein (som ikke er blitt transformert til skifer) sjelden. Vi finner sandstein i bergarter fra devontiden (416-359 millioner år) og yngre.

I ytre del av Sogn og Fjordane, har det tradisjonelt blitt tatt ut en del sandstein fra de store feltene med devonbergarter til lokale byggeformål. For eksempel er den middelalderske Kinn kirke i Florø bygget av slik sandstein.

På Østlandet har ikke påvirkningen fra fjellkjededannelsen vært så stor. Her finner vi følgelig flere sandsteinsforekomster som har vært brukt til naturstein. Ringerike-sandstein (fra Silurtiden) ble mye benyttet i heller og gatestein, mens den yngre (perm) Brumundal-sandsteinen ble brukt til bygninger rundt forrige århundreskiftet og tidligere. Sistnevnte er svært porøs og ikke særlig holdbar i norsk klima.

Selv om den er noe påvirket av omdanning, har Hovin-sandsteinen sør for Trondheim likevel beholdt en del av sandsteinens egenskaper, og metamorfosen har til og med sementert den ekstra godt, slik at den er lite porøs og meget holdbar. Fra ca. 1880 ble hovinsandsteinen brukt til en rekke byggeprosjekter i Trondheim.