Platebevegelse

Jorden er enestående i solsystemet på grunn av bevegelsen til de tektoniske platene som utgjør dens ytterste lag. Bevegelsene er drevet av energi som stammer fra nedbrytning av radioaktive grunnstoffer og fra varme som ble til overs etter jordens dannelse. Jorden består av ca. 15 store tektoniske plater hvorav de største er den Afrikanske, den Antarktiske, den Eurasiske, den Australske, den Nord-amerikanske,  og Sør-amerikanske platen samt Stillehavsplaten.

Platerekonstruksjoner som viser posisjonene til plater over tid er basert på studier av blant annet paleomagnetisme, magnetiske anomalier på havbunnen, alder og dannelsesmiljøer for bergarter  fordelingen av utdødde og nålevende dyr. Disse studiene viser at jordskorpeplatene har flyttet rundt over millioner av år, mens de har kollidert og brutt opp. I noenperioder har kontinentene vært samlet i  et superkontinent hvor de fleste platene har hengt sammen.

Et slikt superkontinent var Pangaea som ble dannet for ca 300 millioner år siden, og som begynte å bryte opp for ca 190 millioner år siden. Da hang Norge sammen med Grønlandt og resten av et kontinent som het Laurentia. Norge og Grønland begynte å skille seg fra hverandre for rundt 55 millioner år siden, da norskehavet ble dannet.

Forskere på NGU gransker prosesser som oppbrudd av kontinenter, subduksjon og kollisjon, og er med på å  utvikle GPlates, et verktøy for utvikling og visualisering av platemodeller.