Metaller

Metalliske mineraler inneholder metaller. Metaller defineres kjemisk som elementer/grunnstoff som lett avgir elektroner (danner positive ioner), og danner metallbindinger. En enklere definisjon er at metaller er skinnende, duktile (myke og bøyelige), smibare og gode elektriske ledere.

Malm

Når en snakker om forekomster av metalliske mineraler bruker en ofte ordet malm. Men for at en forekomst skal kunne defineres som en malm må det være en naturlig forekommende, økonomisk brytbar konsentrasjon av et mineral som kan brukes til metallfremstilling.

Hvorvidt en malmforekomst er økonomisk utnyttbar eller ikke vil variere med en rekke faktorer. NGUs malmdatabasen inkluderer derfor også forekomster med metallholdige mineraler som per dags dato ikke er økonomisk utnyttbare. Enten på grunn av for lav gehalt (dvs for lavt innhold av de ønskede elementene), for liten størrelse, for lav markedspris eller at de verdifulle mineralske bestanddelene ikke er teknisk utvinnbare i dag. 

Hovedgrupper

Metalliske malmer opptrer vanligvis i form av oksider (bundet til oksygen) eller sulfider (bundet til svovel og oksygen), og inndeles her i følgende hovedgrupper:

• Edelmetaller (gull, sølv og platinagruppens elementer).
• Jern, titan og jernlegeringsmetaller (jern, mangan, titan, krom, nikkel, kobolt, vanadium, molybden og wolfram).
• Basemetaller (kobber, sink, bly, arsen, antimon, vismut og tinn)
• Spesialmetaller (niobium, tantal, beryllium, litium, scandium og sjeldne jordartselementer)
• Energimetaller (uran og thorium)
• Andre metaller (Cs, Ga, Ge, Hf, In, Cd, Hg, Re, Rb, Se, Si, Sr, S, Te, Tl, Zr, Al, Mg og metalliske elementer med andre bruksområder enn til metallformål: Ba, K, Ca, Na, Rb

Det har vært drift på en rekke metalliske råstoffer i Norge, og det er utvunnet og laget konsentrater av jern, sølv, kobber, kobolt, nikkel, bly, sink, titan, krom, molybden, niob, wolfram og gull. Frem til 1980-tallet var metaller de viktigste råstoffene for norsk gruveindustri.

Varierende priser

Markedsprisen på metaller svinger sterkt, og dette påvirker prisene for mineralkonsentrater og lønnsomheten for både eksisterende og potensielle gruver. Lave metallpriser i perioden 1980-2000 gjorde at fokuset i Norge flyttet seg over motindustrimineraler, byggeråstoffer og kull. Men økt etterspørsel, spesielt på de asiatiske markedene etter år 2000, har igjen ført til stigende priser på en rekke metaller.

Utvinning av metaller i Norge

Per 2015 er det i Norge hovedsaklig drift på jerntitanoksidet ilmenitt (Sokndal, Rogaland) og jernoksidet hematitt (Rana, Nordland). Disse bearbeides til høyt spesialiserte produkter og brukes til andre formål enn metallproduksjon. De siste årene har også vært noe drift på molybden (Knaben, Vest-Agder).