Marmor

Når kalkstein dannet ved akkumulering av skal fra dyr blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur over lang tid, blir de omdannet til marmor. Da har kalkmineralene omkrystallisert til nye former, slik at eventuelle fossiler er visket ut.

Marmor er mykere enn stål og derfor lett å bearbeide. I tillegg tar den høyglans politur. I Antikken var marmorforekomster særdeles populære, både på grunn av vakkert utseende og rike farger, men også siden det var betydelig høyere kostnader knyttet til bearbeiding av harde natursteinstyper. Snøhvit marmor var ekstra høyt verdsatt.

I Norge har vi produsert marmor siden middelalderen, og flere kirker fra den tiden ble helt eller delvis bygget av marmor. På 1700-tallet var det betydelig eksport av sørnorsk marmor til Danmark. De rike marmorforekomstene i Nordland (særlig Fauskeområdet; se egen side) ble for alvor oppdaget på slutten av 1800-tallet. Etter tidens standard var driften blant de mest moderne i Europa.

Også på Nordvestlandet har det vært betydelig marmordrift, først til middelalderkirker. Driften ble gjenopptatt i forbindelse med gjenoppbygging av Ålesund etter brannen i 1904. I dag er det kun liten drift på marmor som naturstein, men marmoren skaper likevel milliardverdier. Som fyllstoff i glanset papir.