Marmor

Marmor er fellesbetegnelsen på omdannete bergarter som vesentlig består av karbonatmineralene kalkspat og/eller dolomitt. Marmor er en av våre vanligste natursteiner og produksjonen har lange tradisjoner i Norge.
Fargebåndet marmor fra Leivset.

Når kalkstein dannet ved akkumulering av skal fra dyr blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur over lang tid, blir de omdannet til marmor. Da har kalkmineralene omkrystallisert til nye former, slik at eventuelle fossiler er visket ut.

Marmor er mykere enn stål og derfor lett å bearbeide. I tillegg tar den høyglans politur. I Antikken var marmorforekomster særdeles populære, både på grunn av vakkert utseende og rike farger, men også siden det var betydelig høyere kostnader knyttet til bearbeiding av harde natursteinstyper. Snøhvit marmor var ekstra høyt verdsatt.

I Norge har vi produsert marmor siden middelalderen, og flere kirker fra den tiden ble helt eller delvis bygget av marmor. På 1700-tallet var det betydelig eksport av sørnorsk marmor til Danmark. De rike marmorforekomstene i Nordland (særlig Fauskeområdet; se egen side) ble for alvor oppdaget på slutten av 1800-tallet. Etter tidens standard var driften blant de mest moderne i Europa.

Også på Nordvestlandet har det vært betydelig marmordrift, først til middelalderkirker. Driften ble gjenopptatt i forbindelse med gjenoppbygging av Ålesund etter brannen i 1904. I dag er det kun liten drift på marmor som naturstein, men marmoren skaper likevel milliardverdier. Som fyllstoff i glanset papir.

Blekrosa kalkspatmarmor fra Ljøsenhammer
Blekrosa kalkspatmarmor fra Ljøsenhammer
Marmor fra Snåsa, Olav Blå
Marmor fra Snåsa, Olav Blå
Dolomittmarmor fra Ballangen
Dolomittmarmor fra Ballangen
Konglomeratisk marmor fra Bindal, Sandra
Konglomeratisk marmor fra Bindal, Sandra.
Konglomeratisk marmor fra Bindal, Tundra
Konglomeratisk marmor fra Bindal, Tundra
Polar Sun marmor
Polar Sun marmor
Marmor fra Deråsbrenna i Namdalseid
Marmor fra Deråsbrenna i Namdalseid
Marmor fra Brenne i Saltdal
Marmor fra Brenne i Saltdal