Marine kart

Her følger en oversikt over hvilke marine kart som utarbeides i dag.

• Dybdeforhold. Detaljerte kart over dybdeforhold utgjør viktig basisinformasjon både for de som arbeider på kysten og på sokkelen. Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografiske kart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang, og samler også inn en del data selv.
• Relativ bunnhardhet. Kartet er basert på dataene som samles inn med multistråleekkolodd under detaljert sjøkartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert fra havbunnen avhenger delvis av bunnhardheten.
• Marine landskap. Kartet over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen, for eksempel hvor det finnes marine daler og grunne banker.
• Bunnsedimenter (kornstørrelse). Detaljerte kart over kornstørrelsen til bunnsedimentene, for eksempel slam, sandholdig slam, grus eller stein og blokk.
• Bunnsedimenter (dannelse). Et kart som forteller oss hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene på havbunnen, basert på sedimentenes sammensetning og hvilke terrengformer de danner.
• Marine landformer. Kartet viser geologiske landformer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Dette kan for eksempel være områder med sandbølger eller skredkanter.
• Sedimentasjonsmiljø. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag, for eksempel erosjon eller sedimentasjon.
• Biotoper. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter som lever under ensartede fysiske, geologiske og oseanografiske forhold. Kartet er utarbeidet ved hjelp av statistisk modellering i samarbeid med biologer.
• Skjellsand. Det finnes to typer kart over skjellsandområder, ett som viser skjellsand som geologisk ressurs (påvist og mulig) og etter som viser skjellsandbunn som en naturtype (modellert).
• Bioklastiske sedimenter. Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive kalkholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsakelig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.
• Undersjøiske skred og skredfare. Kartet viser hvor det har gått skred på havbunnen. De viktigste landformene er skredgroper, skredkanter og skredavsetninger/skredvifter.
• Ankringsforhold. Kartet viser ankringsforhold tolket ut ifra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder ned relativt godt hold for anker, vises også områder der det kan gå an å montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp).
• Gravbarhet. Kartet er basert på bunntype, og angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området.
• Bunnfellingsområder. Kartet viser bassenger karakterisert av finkornige sedimenter på bunnen. Slike områder kan være oksygenfattige med forråtnelsesprosesser i sedimentene.
• Seismiske linjer og prøvepunkter. Kartet viser NGUs seismiske linjer og prøvepunkter, men også utvalgte data fra andre institusjoner.