Kvartærgeologiske kart (løsmassekart)
Kartene inneholder også linje- og punktsymboler for ulike overflateformer, generelle kornstørrelser, lagdeling under overflaten, med mere. Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling og forventede egenskaper. Denne informasjon er av stor betydning for forvaltning av landskap og areal, inklusiv vurdering av sårbarhet og geofarer.
Karttjenester og produkter
Sentrale deler av de kvartærgeologiske kartprodukter fra NGU er tilgjengelige direkte via NGUs karttjeneste på nett. Du finner oversikter over analoge kart her, trykk på fanen 'kart' og velg produkt. Med infoknappen (I) kan man trykke på et kartblad og få opplyst målestokk, referanse samt mulighet for nedlasting av disse kart som pdf.
Kartapplikasjonen «Løsmasser og marin grense» er tilgjengelig via NGUs nettsider og viser digitale løsmassedata for hele Norge. Den er basert på mange kvartærgeologiske kartprodukter i ulike målestokker. Du finner de digitale kartinnsyn for PC her, eller mobil versjon her . Målestokken kan man finne ved å trykke på linjene mellom polygonene (bruk infoknappen (I) i førstnevnte innsyn). På denne måte finner man også detaljforklaringer på polygonene og opphav til det opprinnelige kvartærgeologiske kartgrunnlaget.
Løsmassekart på nett dekker per i dag mesteparten av informasjonen som finnes i de analoge kvartærgeologiske kartene, det vil si både polygoner, linjer og punkt symboler. For visning av all informasjon fra de kvartærgeologiske kartene, inklusive eventuelle beskrivelser, må man gå til det opprinnelige, analoge kartgrunnlaget.
NGUs karttjeneste inneholder flere karttjenester og avledede kartprodukter.
Karttjenesten «Marin grense» og det avledete kartproduktet «Mulighet for marin leire» er nyttige for eksempel innen offentlig planarbeid.
Målestokk, kvalitet og standarder
Kvartærgeologisk kartlegging utføres i ulike målestokker, hovedsakelig i målestokk 1:250.000, 1:50.000 og 1:20.000. Noen spesialprodukter finnes i andre målestokker. Kvartærgeologisk kartlegging følger fastsatte prosedyrer utviklet ved NGU.
NGU har det nasjonale ansvar for kartleggingen og for drift, oppdatering og utvikling av Najonal Løsmassedatabase i henhold til norsk SOSI standard. Hvordan kvartærgeologiske kart kan anvendes, vil avhenge av hvilken målestokk og kvalitet de er kartlagt i. For de analoge kartprodukter fremgår målestokk særskilt av hver enkelt produkt (http://geo.ngu.no/kart/kartkatalog/).
Bruk
Kvartærgeologisk kart er en del av det offentlige datagrunnlaget som benyttes til bl.a. arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kartene brukes også innen naturforvaltning, miljøplanlegging (beredskap og sårbarhet), turisme og nasjonalparker, vurdering av ressurser (sand/grus/grunnvann/dyrkningsjord), vurdering av geofarer (jordskred, flom, kvikkleire, kyst- og elveerosjon), potensielle grunnvannskilder og infiltrasjon av avløpsvann. Kvartærgeologiske kart er også til nytte innen undervisning, formidling og forskning, også inn mot andre fagområder. Brukerne er både fra offentlige institusjoner og private konsulenter.
Produksjon og utviklingsarbeid
Kvartærgeologiske kart har vært produsert på NGU siden 1970-tallet. Utgangspunktet for kartleggingen har variert (f.eks. grusressurser, marin leire, skred) men det har alltid vært viktig at kartene representerte et sammenhengende geologisk bilde av landskapet. Produksjon av kvartærgeologiske kart inkluderer detaljerte studier av flyfoto, LiDAR data, betydelig datainnsamling i felt, og i noen tilfeller også laboratorieanalyser. For å gjøre kvartærgeologisk kartlegging kreves solid kompetanse innen kvartærgeologi. Arbeidsløypen for kartproduksjon har vært analog gjennom flere tiår, men de siste få årene har NGU utviklet en full digital arbeidsløype fra felt til database. Det jobbes kontinuerlig med forbedring av NGUs karttjenester på nett for å sikre best mulig kvalitet og anvendelse. Kartleggingen kobles jevnlig med forskning for å bidra til en økt forståelse av de geologiske hendelsene som har formet landskapet.