Kronikk: Kysten er klar

Det er vanskelig å ta gode politiske beslutninger og å sikre en bærekraftig forvaltning av kystsonen uten solid informasjon om dybdeforhold, geologi, biologi og forurensning på sjøbunnen. Mange avgjørelser blir tatt på et svakt kunnskapsgrunnlag.
Terrengmodell av sjøbunnen er redigert inn i Søre Vaulen i Herøy kommune på Sunnmøre. Foto: Eiliv Leren. Dybdemodell: Kartverket

Av direktør i NGU, May Britt Myhr, kartverkssjef Johnny Welle og havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) har siden 2020 samarbeidet om pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen». Erfaringene fra pilotområdene Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen er så positive at vi overfor Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har foreslått produksjon av marine grunnkart som et nasjonalt program fra 2023. 

Det vil være en lønnsom investering for samfunnet. 

En bærekraftig miljø- og ressursforvaltning av kystsonen er komplisert. Håndtering av arealplanlegging, naturvern og utbygging, i kombinasjon med næringer som fiske, oppdrett, mineralutvinning og turisme, innebærer et stort behov for gode og lett tilgjengelige data.

I Hurdalsplattformen understreker regjeringen Støre at de vil legge til rette for en fornuftig bestands- og ressursforvaltning langs kysten og i fjordene. De ønsker å bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, sikre gyteområder og fiskefelt, stimulere til innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeriene. De vil legge til rette for økt forskning og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare, og nye marine ressurser. Regjeringen vil utvikle flere miljøindikatorer i havbruksnæringen, legge til rette for videre vekst, skape flere arbeidsplasser og øke eksportinntekter.

For å virkeliggjøre ambisjonene fra Hurdalsplattformen er vi avhengige av at dette skjer på en kunnskapsbasert, forutsigbar og bærekraftig måte. Et nasjonalt kartleggingsprogram vil bidra til styrking av de blå næringene, og til utvikling av norske kystsamfunn med verdiskaping og økt sysselsetting.

Utsnitt av kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra øykommunen Giske i Møre og Romsdal (øverst). Slike kart brukes blant annet av fiskere. Sjøkreps lever for eksempel på bunn med sandholdig slam, mens flyndre liker seg best på sand- og grusbunn. Kartet er samtidig utgangspunkt for flere avlede temakart. Ett av dem viser gravbarhet, altså hvor det er lettest å grave ned rør og kabler (bildet under). Et annet viser for eksempel bunnfelling, som kan ha betydning for plassering av havbruksanlegg.

En viktig forutsetning for suksess er brukerinvolvering. Marine grunnkart beveger seg mellom alle forvaltningsnivåer i Norge og ut i næringslivet. Vi har opparbeidet rutiner for et godt samarbeid med politisk og administrativ ledelse i fylkeskommuner og kommuner, og med næringslivsaktører.

Våre egne brukerundersøkelser fra pilotområdene er positive. En yrkesfisker forteller for eksempel at han bruker kartene for å finne sjøbunn med sand- og grus, han sier at kartene er «enkle, nøyaktige og intuitive», og at snurrevadfisket etter torsk og hyse blir mer effektivt. Også en fisker av sjøkreps og en taredyrker er svært tilfreds med bunnkartene. En forsker, som kartlegger hvor fisken tobis lever, sier at han trenger presis informasjon om sandbunn og dybde. Tobis er lundefuglens livrett. Statsforvalteren i Rogaland på sin side opplyser blant annet at marine grunnkart gjør det enklere å se på miljøpåvirkningen rundt anlegg for lakseoppdrett og å finne gode plasseringer for prøvetaking.

Brukerhistoriene blir bekreftet i en samfunnsøkonomisk analyse fra Metier OEC. De har på oppdrag fra pilotprosjektet identifisert 28 nyttevirkninger på tvers av 11 bruksområder for marine grunnkart i kystsonen, og verifisert at et nasjonalt program har meget positiv nytteverdi.

Men hva omfatter de nærmere 50 kart- og dataproduktene som så langt er utviklet?

•    Kunnskap om dybder og bunnterreng
•    Modeller for strøm, bølger, saltholdighet og temperatur 
•    Geologiske kart over sjøbunnens fysiske og kjemiske egenskaper, samt en rekke avledede kart
•    Naturtypekart, kart over sårbare naturtyper, samt kart over forvaltningsprioritert natur
•    Observasjoner av menneskelig påvirkning med søppel, trålspor og tapt fiskeredskap 

Norge er avhengig av både kunnskapsgrunnlaget og av et sterkt offentlig eierskap til data. Et nasjonalt program for marine grunnkart i kystsonen skal skaffe til veie nye data, og ikke utføre arbeid eller forvaltningsoppgaver som blir gjort av andre. Programmet skal derimot bidra til full integrering av marine data på tvers av forvaltningsnivåene. Målet er at brukerne skal ha enkel tilgang til alle de data de har behov for. 

Kysten er klar!

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart. Dette kartet viser sannsynlig forekomst av sjøfjærbunn, som er på listen over forvaltningsprioritert natur.

Denne kronikken ble først publisert i Bergens Tidende

Relaterte prosjekter

Marine grunnkart i kystsonen
Vi kartlegger havbunnen langs norskekysten helt inn til fjæresteinene, der folk lever, jobber og bor.