Krav til byggeråstoffer

Kvalitetskravene til masser for veg- og betongformål gjelder for materiale som er produsert i knuse-/sikteverk og resultatene vil være avhengige av hvor godt materialet er bearbeidet.

Undersøkelser har vist at prøver tatt fra produksjon, kan gi avvik i analyseresultater i forhold til prøver som er knust i laboratorium.

Mekanisk testing av prøver som er knust under kontrollerte forhold i laboratoriet gir en mer nøytral vurdering av materialets iboende egenskaper enn prøver tatt fra produksjonen hvor forskjellen i produksjonsutstyr og antall knuse- og siktetrinn kan gi betydelige avvik. Ved optimal knusing i knuseverk kan imidlertid analyseresultatene av produksjonsprøver være sammenliknbare med resultatene for prøver knust i laboratoriet.

Knust fjell

For bruk som tilslag for vegformål har knust fjell i stadig større grad tatt over for naturgrus. For materialer som skal brukes som tilslag for vegformål i Norge stilles det krav til ulike mekaniske egenskaper, og flere testmetoder blir benyttet for å bestemme dette.

For å bedømme kvaliteten til steinmaterialet benyttes testmetoder som er standardisert innenfor EU/EØS-området.

Ved Los Angeles-metoden beregnes en verdi (Los Angeles verdi - LA) som  gir uttrykk for prøvematerialets motstandsevne mot slagpåkjenninger. Kulemøllemetoden gir tilsvarende en verdi (mølleverdi - Mv) for materialets abrasive egenskaper (sliteegenskaper), noe som har betydning for vegdekkets motstandsevne mot piggdekkslitasje. Det stilles også krav til kornformen til et materialer uttrykt ved flisighetsindeksen (FI). Da flisig kornform gjerne gir dårligere mekaniske egenskaper, er det ønskelig at det  knuste materialet er mest mulig kubisk.

Poleringsmotstanden til tilslagsmateriale som skal anvendes i asfaltdekker uttrykkes ved poleringsverdien (PSV). Denne egenskapen er en av flere faktorer som har betyding for friksjonsegenskapene til vegdekket. Foreløpig stilles det ikke krav og det benyttes kun såkalte veiledende verdier til poleringsverdien.

Statens vegvesens håndbok N200 - Vegbygging

Forurensning

Forurensing av humus (organisk materiale) kan også gi negative utslag på betongkvaliteten. For bruk i fuktig miljø som bruer og dammer er det også viktig at tilslaget inneholder minst mulig alkalireaktive bergarter. For betongformål stilles ingen spesielle krav til mekanisk styrke, med unntak for høyfastbetong.

For høyfastbetong er det viktig at steinmaterialet er «sterkt» da det grove tilslaget ofte er bestemmende for betongens totalstyrke. For vanlig betong bør tilslaget generelt være «mekanisk godt» og inneholde minst mulig glimmer. Det er først og fremst kornformen uttrykt ved flisigheten og kornfordelingen etter sikting som er avgjørende for om et tilslagsmateriale er egnet til betongformål.

Lavkvalitetsmasser

For enkelte bruksområder som fyllmasse, drensmasse, hagesingel, filterlag o.s.v. stilles det ingen krav til mekanisk styrke. Denne type lav-kvalitetsmasser (fyllmassekvalitet, kommunalvare pukk/grus) bør dog ha en viss styrke for å unngå for stor finstoffproduksjonen.

For høy andel produsert finstoff gjør materialet telefarlig og lite drenerende. Spesielt skifrige bergarter som fyllitt, leirskifer, svartskifer (alunskifer), glimmerskifer og grønnskifer gir ofte store mengder med finstoff.

Miljøkriterier

Bergarter og grusforekomster kan innholde uran/thorium, tungmetaller og arsen som kan være skadelig for mennesker dersom verdiene er for høye. Det finnes orienterende normverdier (anbefalte maksimalverdier) for tungmetaller og arsen utarbeidet av Statens forurensningstilsyn. Grenseverdier for stråling fra uran/thorium ligger på 300bq/m3 luft.