Kleberstein

Kleberstein har siden steinalderen vært en viktig ressurs i Norge. Navnet kommer fra "kljå-berg", eller "vevlodd-berg" og illustrerer at steinen på grunn av sin mykhet ble benyttet til mange hverdagsredskaper; spinnehjul, fiskesøkker og altså vevlodd. Siden kleberstein i tillegg er varmebestandig og kan lagre varme, ble den tidlig (i alle fall fra rundt 500 f.kr.) brukt til kar, gryter og lamper. Ordene "gryte" og "grøt" kommer fra "Grjot" som er et gammelnorsk ord for stein.

I middelalderen ble kleberstein også brukt til bygnings- og ornamentstein, noe Nidarosdomen er et godt eksempel på. Senere ble det mye spredt produksjon til ovner, peiser og røykrør rundt om i landet. I dag brytes og bearbeides kleberstein kun på Otta.

Det er mange klebersteinsforekomster i Norge. Det kommer av at norske fjell har mange rester av bergarter dannet under havbunnen. Disse er svært rik på jern og magnesium. Da de ble omdannet enten i havbunnen eller under fjellkjededannelser, ble serpentinitt eller kleberstein resultatet.

Vi finner forekomster over hele landet. Mange av dem har tydelige spor etter gammel drift, noen helt tilbake til eldre jernalder. De fleste av disse gamle klebersteinsbruddene er vernet som kulturminne. I Nord-Trøndelag og Nordland finnes det store ressurser av kleberstein som kan representere framtidige ressurser.