Jordskred og flomskred

Begrepene jordskred og flomskred brukes ofte om hverandre, og grensene mellom disse skredtypene kan være uklare. Jordskred starter oftest på en jevn skråning, men kan på vei nedover bli fanget opp og ledet videre i bekkeløp eller andre forsenkninger i terrenget. Flomskred starter i bekkeløp eller andre kanaler, men vil slik som jordskred rive med seg mer masser og vegetasjon på vei ned mot dalbunnen. Jordskred utløses som regel i skråninger brattere enn ca. 20 grader og defineres som et skred som starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser. Flomskred kan starte på slakere skråninger enn jordskred og beskrives som vannrike, flomlignende løsmasseskred som opptrer langs tydelig definerte elve- og bekkeløp. Store jord- eller flomskred kan være svært ødeleggende både langs løpene, hvor de river med seg masser, og der hvor skredmassene legger seg ute på dalbunnen.

Både jord- og flomskred er knyttet til nedbør/snøsmelting og perioder hvor jordlagene er mettet med vann. Jordskred starter når tyngden på jord og vann til sammen blir større enn kreftene som holder jorda på plass. Flomskred er mer knyttet til økende vanntransport i bekker og elver. Jordskred og flomskred er naturlige prosesser, men noen menneskelige inngrep i landskapet kan påvirke sårbarheten for denne type skred. Det gjelder spesielt inngrep som endrer de naturlige vannveiene i en skråning. Et eksempel er skogsbilveier som kan lede vann vekk fra sin naturlige dreneringsvei og til mer sårbare deler av skråningen. Landbruks- og matdepartementet har derfor utgitt en veileder (PDF) for skogsveier i bratt terreng.

Sporene etter jord- og flomskred kan mange plasser sees tydelig i terrenget. På bildet under ser vi skredløp i en bratt dalside og avsetninger i form av sidevoller (levéer) langs noen av løpene. En skredvifte bestående av sedimenter fra flere skredhendelser er avsatt der terrenget blir slakere. I områder med skog og kanskje lang tid mellom skredene kan det være vanskelig å oppdage sporene etter tidligere skred. Det er imidlertid viktig å finne og kartlegge slike spor. Nye skred vil som regel gå i områder der det har gått skred tidligere.

En skråning utsatt for jord- og flomskred i Rondane. A, Start av jordskred som så går ned i kanal. B, Jordskredløp med sidevoller (levéer). Levéer kan også forekomme ved flomskred. C, Dyp kanal etter gjentatte flomskred som ofte vil fange vann og fungere som bekkeløp utenom skredperiodene. D, Gjentatte flomskred i den samme kanalen har lagt igjen en vifteformet avsetning der skråningen blir noe slakere. Foto: Norgeibilder.no.

Hvordan kan samfunnet tilpasse seg risikoen?

Samfunnet kan til dels tilpasse seg risikoen for jord- og flomskred gjennom å finne ut og ta hensyn til skredfare ved utbygging, tilse riktig drenering over tid ved inngrep i bratte skråninger, og sikre spesielt utsatte områder med høy risiko. En viktig forutsetning for dette er en god oversikt over ulike typer løsmasser og kartlegging av skredfare. NGU er den sentrale, statlige institusjonen for kartlegging og forvaltning av løsmassedata i Norge. NGUs arbeid med detaljert kartlegging av løsmasser i bratt, skredutsatt terreng er primært finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Detaljerte Kvartærgeologiske kart i NGU sine databaser brukes som grunnlagsdata ved faresonekartlegging for jord- og flomskred, utført av NVE og private konsulenter. Disse kartene viser skredløp og skreavsetninger, og ulike typer løsmasser i potensielle løsneområder for jord- og flomskred. Det finnes også en forklaring til disse kartene.

NGU har på oppdrag av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) laget landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred. Aktsomhetskart viser soner der terrenget ligger til rette for utløsning og utløp av jord- eller flomskred. Den første versjonen av dette kartet ble publisert i 2014 og er basert på en 10x10m terrengmodell av Norge. NGU jobber nå med en ny versjon av aktsomhetskartet (2.0) som blant annet skal baseres på mer detaljert høydedata.

NVE er etaten som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer jord- og flomskred. På NVEs hjemmesider kan du lese mer om jord- og flomskred, aktsomhetssoner, faresoner, bygging i områder med skredfare m.m. Informasjon om kjente historiske skred, deriblant jord- og flomskred, er samlet i NVEs hendelsesdatabase.

Det kan bli flere og større jord- og flomskred i fremtiden

Prognosene for endret klima og vær tilsier at det kan bli flere og større jord- og flomskred i deler av landet i fremtiden. NVEs varslingstjeneste Varsom.no sender ut jord-og flomskredsvarsel basert på værprognoser og kjennskap til hydrologiske forhold. 

Det har vært flere store jord- og flomskredhendelser de siste årene. I Jølster, i Vestland fylke, kom det et kortvarig, intenst regnvær som utløste flere titalls jord- og flomskred i de bratte dalsidene 30. juli 2019. Metrologisk institutt anslår at en slik mengde nedbør kun vil skje i gjennomsnitt hvert 200 år i dette området. De fleste skredene var små og gjorde ingen skade, men flere skred gikk ned mot bebyggelse og over veier. Mange mennesker var i perioder isolerte på grunn av stengte veier. Flere hus ble skadet, og ett menneskeliv gikk tapt da en bil ble tatt av et jordskred og dratt med ut i Jølstravatnet. 

Publikasjoner

• Bokkapittel om jord- og flomskred i Landscapes and Landforms of Norway, Springer forlag, s 225-240
• Trekantformede jordskred – Studie av fem skredhendelser i Norge (PDF)
• Komplekse skredvifter: monitorering og karakterisering av skredavsetninger fra ulike prosesser (PDF)
• NGU-blogg: Herlig, herlig, men farlig, farlig
• NGU-blogg: Når skredfare stopper hyttedrømmen
• NGU-blogg: Her har det aldri gått skred