Informasjon om karttjenesten

Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.

Karttjenesten har en rekke forskjellige funksjonaliteter. Kartet kan vises i både 2D og 3D. Tidsserien for et punkt fås opp ved å klikke på punktet. Et polygonverktøy kan brukes til å vise den gjennomsnittlige tidsserien for et antall punkter. Verdiene av inntil 50 000 punkter kan nedlastes fra det vindu som åpnes, når man brukes polygonverktøyet. En beskrivelse av øvrige funksjonene fås opp ved å klikke på i-knappen i karttjenesten.

Ascending og descending data

Satellittene beveger seg i polare baner, og datasettet deles inn i to - ascending og descending - avhengig av om banen går mot nord eller mot syd. Radarens siktevinkel (engelsk: azimuth angle) avhenger av satellittens bane og er derfor forskjellig for ascending og descending data. I hver overflyvning skanner radaren en 250 km bred stripe av jordoverflaten. Vinkelen mellom radarens synsretning og vertikal (engelsk: incidence angle) varierer fra cirka 30° i den side av stripen som er tettest ved satellitten til cirka 45° i den fjerne side av stripen.

Satellittgeometri.

Informasjon om satellittgeometrien for et punkt eller for punkter innenfor et område kan sees i plottvinduet med tidsserie.

Plottevindu med tidsserie som åpnes når man klikker på et punkt eller bruker polygonverktøyet.

Ettersom radaren måler bevegelse i radarens synsretning (engelsk: line-of-sight) fra jordoverflaten til satellitt, vil den samme bevegelsen på jordoverflaten gi forskjellige resultater avhengig av satellittgeometrien. Dette sees primært ved at bevegelser i øst-vest retning gir forskjellige verdier i ascending og descending data: En bevegelse mot øst vil gi negativ verdi i ascending og positiv verdi i descending data. Omvendt vil en bevegelse mot vest gi positiv verdi i ascending og negativ verdi i descending data.

Dette kan illustreres med et eksempel på to ustabile fjellsider på hver sin side av Sørfjorden i Troms. Fjellpartiet til venstre i bildet har bevegelse mot sør-øst, og viser negative verdier (røde punkter) i ascending og positive verdier (blå punkter) i descending data. Fjellpartiet til høyre i bildet har bevegelse mot nord-vest og viser det motsatte, positive verdier i ascending og negative verdier i descending.

Kartutsnitt som illustrerer effekten av forskjellig siktevinkel fra ascending og descending data. Pilene viser bevegelsen av de to ustabile fjellpartier i henholdsvis østlig og vestlig retning.

Bevegelse rett ned vil gi negative verdier i både ascending og descending data. InSAR-metoden er lite sensitiv for bevegelse i nord-sør retning.

Dekningsgrad

De polare satellittbanene blir tettere på høye breddegrader, slik at det blir stort overlapp i Norge. Det er derfor mulig å lage to datasett av hver ascending og descending data, som alle dekker Norge fullstendig. I noen områder er det overlapp mellom satellittbanene slik at man får opp to tidsserier, når man bruker polygonverktøyet.

Satellittbaner i Norge. Både ascending- og descending-data har blitt delt inn i to datasett (rød og grønn), som hver dekker Norge fullstendig

Kjente problemer med datasettet

InSAR Norge til være i utviklingsfase inntil 2020. Det offentliggjorte datasettet er derfor en foreløpig utgave med visse problemer, som er beskrevet nærmere nedenfor. Problemene vil bli fjernet i fremtidige utgaver av datasettet.

Støy

På grunn av støy i data vil noen punkter ha feil verdi. Enkelvise punkter med avvikende verdier kan være riktige, men må tolkes med forsiktighet.

Kalibrering mellom tilstøtende datasett

Det landsdekkende datasett har blitt satt sammen av en rekke mindre områder, som ble prosessert hver for seg. Hvis data fra forskjellig tidspunkt blir brukt i prosesseringen av tilstøtende områder, kan det skape et skift i verdiene langs en rett linje. Denne blokkeffekt vil be dempet etter hvert som med data blir samlet inn og brukt i prosesseringen.  

Atmosfæriske forhold i dalstrøk

Dype dalstrøk har i en del tilfeller feilaktige positive verdier (lyse blå farger). I prosesseringen filtreres støy på grunn av atmosfæriske forhold fra, men filtreringen er i noe tilfelle ufullstendig i dype dalstrøk, der luften oppnår en stabil lagdeling.

Snø i høytliggende områder

For å unngå de fleste problemer med snødekke er det i det landsdekkende datasettet brukt data fra juni til oktober. I høytliggende områder kan det dog være snø også i denne periode, hvilket kan gi problemer med prosesseringen. Det vil bli utviklet mer sofistikerte teknikker for å utvelge hvilke data som skal inngå i prosesseringen av forskjellige områder.

Årstidsvariasjoner i våtområder

I våtområder kan det være årstidsvariasjoner på grunn av variasjoner i vanninnholdet. Da det bare brukes data fra det halve året, kan slike variasjoner skape problemer for prosesseringen. Problemene viser seg enten som områder med store punktvise variasjoner (en blanding av røde og blå punkter) eller som områder med jevnt positive verdier (blå punkter).

Kartutsnitt som illustrerer kjente problemer med datasettet.

Informasjon om datasettet

Data stammer fra de to satellitter Sentinel-1A og Sentinel-1B fra EUs program for jordobservasjon, Copernicus. Prosesseringen utføres ved bruk av avanserte algoritmer utviklet av Norut i Tromsø.

Datasettet dekker hele fastlands-Norge med øyer langs kysten. Data er opptatt i perioden oktober 2014 – oktober 2018. Til det landsdekkende datasett brukes bare data fra måneder med lite snødekke, dvs. juni – oktober, for å minimere problemer med målingene på grunn av snø. Datasettet oppdateres en gang om året på høsten, når data fra sommerhalvåret er innsamlet og prosessert. I en fremtidig utgave av datasettet vil det bli brukt data fra hele året i byområder.

Bakkeoppløsningen er cirka 5 x 20 meter (5 meter i øst-vest og 20 meter i nord-sør retning).