Hvilke datasett er tilgjengelige?

Her er en oversikt over hvilke datasett som er tilgjengelige i tjenesten (Siden er under oppdatering).
Data fra Sentinel-1 (fra høsten 2015) er tilgjengelig på hele fastlands-Norge og øyer langs kysten.

 

Radarsat-2 Deformation  

Ascending, regional

Historiske regionalt InSAR data i deler av Vestlandet og Nord-Norge (2010-2018), SBAS
Descending, regional Historiske regionalt InSAR data i deler av Vestlandet og Nord-Norge (2010-2018), SBAS

Ascending, Bergen area

Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI
Ascending, Oslofjord area Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI

Descending, Oslofjord area

Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI
Ascending, Trondheim area Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI
Descending, Trondheim area Historisk regionalt InSAR data (2010-2018), PSI
 
Sentinel-1 Deformation  
Ascending 1 Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020)
Ascending 2 Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020)
Ascending 3

InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2020)

Descending 1 Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020)
Descending 1 Landsdekkende InSAR datasett (2015-2020)
Descending 3

InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2020)

 
Sentinel-1 Deformation (old)  
Ascending 1 Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019)
Ascending 2 Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019)
Ascending 3 Historisk InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2019)
Descending 1 Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019)
Descending 2 Historisk landsdekkende InSAR datasett (2015-2019)
Descending 3 Historisk InSAR datasett med dekning i deler av Nord-Norge (2015-2019)

Hvert område er dekket av både ascending og descending InSAR datasett siden satellittene går rundt jorda i polare baner. Det finnes flere datagrunnlag for Sentinel-1 (ascending 1, ascending 2, ascending 3; descending 1, descending 2, descending 3) siden det er høy tetthet av satellittbaner over Norge. Sensitiviteten til å kunne fange opp bevegelse på bakken varierer fra datasett til datasett i forhold til radarens målingsgeometri. Dette er videre forklart her.

Hvilke InSAR-datasett dekker Norge?

Sentinel-1: Data kommer fra de to satellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B fra Copernicus, EUs program for jordobservasjon

Sentinel-1 datasett i Norge. Både ascending og descending data har blitt delt inn i tre ulike datasett, som dekker hele Norge. Datasettene er prosessert som 250 km brede striper (tracks) som så er satt sammen til større datasett. 

De polare satellittbanene blir tettere på høye breddegrader, slik at det blir stort overlapp i Norge. Derfor er det mulig å lage to ascending datasett (ascending 1 og ascending 2) og to descending datasett (descending 1 og descending 2). Disse fire datasettene dekker hele landet. I de nordligste områdene har man i tillegg et tredje og fjerde datasett (ascending 3 og descending 3)

At det er minst to landsdekkende datasett av hver ascending og descending geometri, gir mulighet for å vurdere kvaliteten av dataene. Hvis en bestemt bevegelse sees i mer enn ett datasett, er det en god indikasjon for at bevegelsen er reell og ikke bare støy.

Bilder ble tatt opp fra oktober 2014. InSAR funker ikke på snø. Derfor brukes det bare data fra måneder med lite snødekke, dvs. ca juni – oktober til det landsdekkende datasett. I en fremtidig utgave av karttjenesten vil det bli brukt data fra hele året i byområder. Datasettet oppdateres én gang i året på høsten/vinteren, når data fra sommerhalvåret er innsamlet og ferdig prosessert. 

Data fra Sentinel-1 (fra høsten 2015) er tilgjengelig på hele fastlands-Norge og øyer langs kysten.

Radarsat-2: Data kommer fra satellitten Radarsat-2 i perioden 2010-2018. I motsetning til Sentinel-1 er Radarsat-2 en kanadisk kommersiell satellitt. 

Disse dataene ble i utgangpunktet kjøpt for bruk til kartlegging av ustabile fjellpartier, og derfor hovedsakelig tilgjengelig på Vestlandet og i deler av Troms og Finnmark. Disse dataene er prosessert med en metode kalt SBAS. Oslo, Bergen og Trondheim byområder er også dekket av InSAR-resultater prosessert med metoden kalt PSI. Les om de ulike prosesseringsmetodene her.

Data fra Radarsat-2 (2010-2018) dekker Vestlandet, deler av Troms og Finnmark samt byområdene rundt Oslo, Bergen og Trondheim.

Hvilke InSAR-parametre er dokumentert i datasettene?

Til hver InSAR punkt er flere parametere dokumentert. I karttjenesten kan de vises i tidsserievindu (under «View data»). Samme parametere finnes i nedlastede .csv-filer. For mer informasjon omvisnings- og nedlastingsfunksjoner, les her.

Navn Enhet Beskrivelse
LATITUDE grader Breddegrad (WGS84)
LONGITUDE grader Lengdegrad (WGS84)
HEIGHT m Høyde
Dataset - Ascending 1, Ascending 2, Ascending 3, Descending 1, Descending 2, Descending 3
Point ID - Unik ID
Track - Satellitt spornummer
Mode -

Opptakelsesmodus: 0=IW1, 1=IW2, 2=IW3, 3=EW1

Burst - Vår interne bildereferanse
Latitude grader Breddegrad
Longitude grader Lendegrad
Height m Ortometrisk høyde
height_wgs84 m Ellipsoidehøyde (WGS84)
mean_velocity mm/år Gjennomsnittlig hastighet langs satellitt-til-jord sikteretning (LOS)
Rmse mm Midlere kvadratfeil relativt til en tilpasset modell (polynom + sesongvariasjon)
temporal_coherence - Kvalitetsmål (mellom 0 og 1). Høyere verdier er bedre
amplitude_quality - Mål for stabiliteten av amplitude over tid (mellom 0 og 1). Lavere verdier er bedre
Pixel - Kolonnenummer i SAR koordinater
Line - Rekkenummer i SAR koordinater
incidence_angle grader Innfallsvinkel fra vertikal til satellitt-til-jord sikteretning
track_angle grader Flygningsretning av satellitten (i forhold til Nord: 0). Positive verdier indikerer en stigende (ascending) bane. Negative verdier indikerer en synkende (descending) bane. Radaren ser 90 grader mot høyre i bevegelsesretningen.
los_east - Østlig komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er mellom -1 og 1 (pluss betyr at satellitten pekker mot øst, minus at det pekker mot vest). Nærmere verdi til -1 eller 1 betyr høyere sensitivitet til øst-vest bevegelser.
los_north -

Nordlig komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er mellom -1 og 1 (pluss betyr at satellitten pekker mot nord, minus at det pekker mot sør). Nærmere verdi til -1 eller 1 betyr høyere sensitivitet til øst-vest bevegelser.

los_up - Vertikal komponent av radarens sikteretning unit vektor. Verdiene er negative, som betyr at satellitten pekker ned mot bakken. Nærmere verdi til -1 betyr høyere sensitivitet til vertikale bevegelser.
Data
DATE (YYYYMMDD mm Kumulativ bevegelse av punktet i forhold til referensedato som er det første bilde av serien i de fleste datasettene, bortsett fra i Sentinel-1 deformation (old) datasett) som har referanse i august 2017. Dato vises med år-måned-dag format

 

Hvilke grunnlag og geologiske kart er tilgjengelige?

Grunnlag og geologiske kart hentes med WMS fra Geonorge. Mer informasjon om inneholdet finner du her.

Base layers
Blue marble

NASA blue marble

Norge
Statens Kartverk Topo4 Topografisk kart
Statens Kartverk Topo4 Grayscale Gråtonekart
Statens Kartverk Terrain Terreng norgeskart
Shaded relief, Digital Elevation Model Høyde Digital Terreng Modell skyggerelieff
Slope angle, Digital Elevation Model Bratthet > 10 grader
Shaded relief, Digital Surface Model Høyde Digital Overflate Modell skyggerelieff
Norge i bilder Ortofoto (målestokkriktige flybilder)
 
Geologi
Unstable rock slopes (se mer info om kartet her)
Hovedpunkt - faregrad Ustabilt fjellparti - hovedpunkt (faregrad)
Skredlineament Skredlineamenter
Ustabilt hovedområde - faregrad Ustabilt fjellparti - hovedområde (faregrad)
Bedrock geology N50 (se mer info om kartet her)
Bergartsflate 1:50 000 Berggrunnskart i målestokk 1:50 000
Bergartsflate hovedbergartgrense 1:50 000 Berggrunnskart i målestokk 1:50 000
Bergartsgrense 1: 50 000 Bergartsgrenser i målestokk 1:50 000
Quarternary geology (se mer info om kartet her)
Løsmasse flate Løsmassekart i målestokk 1:50 000
Løsmasse grense Løsmassegrenser i målestokk 1:50 000