Grenseverdi for radon
Veileder: Radon fra pukk (PDF)
Kilden for radon er radium og en konsentrasjon under 150 Bq/kg vil vanligvis gi en midlere radonkonsentrasjon i inneluften som er mindre enn 100 Bq/m3. Statens Strålevern (2015) anbefaler at masser som skal benyttes under og rundt hus ikke overstiger 150 Bq/kg. Den opprinnelige kilden for radon og radium er uran, som opptrer naturlig i berggrunnen med ulike konsentrasjoner. Spesielle bergarter som alunskifer og enkelte granitter, har ofte et høyt innhold av uran. Uran kan bestemmes ved kjemisk analyse (Watson 2013) og en urankonsentrasjon på 12 ppm (parts per million) tilsvarer ca. 150 Bq/kg. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, på oppdrag fra Statens Strålevern, utarbeidet en veileder med prosedyre for grenseverdier og prøvetakning, der en anbefaler en kjemisk analyse av pukk.
Ved flere anledninger har tilkjørte masser, som for eksempel pukk, ført til radonproblemer i bygninger som ellers er bygd på problemfri grunn. CE-merking og ytelseserklæring er fra 1. januar 2014 obligatorisk for alle byggevarer. Produktstandarden for tilslag til bruk i bygge- og anleggsarbeid omfatter blant annet masser som skal benyttes til bygningsformål. Farlige stoffer er en av flere egenskaper som skal vurderes. Den nye veilederen gir retningslinjer for hvordan pukkprodusenter kan kartlegge forekomsten med hensyn til fare for avgivelse av radongass i sine produkter.
Referanser:
- Statens Strålevern, 2015: Radon fra tilkjørte masser under bygg - anbefalt grenseverdi. StrålevernInfo 6.15 (PDF)
- Watson, R.J. m.f., 2012: Radontrygge byggeråstoffer. Vurdering av kartleggingsmetoder og fastsettelse av grenseverdier for pukkbergarter. Norges geologiske undersøkelse, NGU Rapport 2013.031 (PDF)