Gneis

Granittisk gneis er dannet ved "pressing" og omdanning av granitter dypt nede i jordskorpa. Bergartene ser gjerne ut som granitter, men med en distinkt "stripning" eller planstruktur. Øyegneis er en variant av granittisk gneis der store øyeformete feltspatkorn "svømmer" i en mer finkornet grunnmasse, Båndgneis består av lyse og mørke bånd, gjerne rundt en centimeter tykke. Noen kan føre mye glimmer og kan spaltes som skifer, men i tykkere stykker. Migmatittgneis er en gneisvariant som har vært nede på store dyp i jorda, og har der blitt delvis smeltet, slik at steinen får et årete og marmorert utseende.

Det har vært brutt gneis mange steder rundt om i Norge, særlig første halvdel av 1900-tallet, til monumentale bygninger, kaier og gatestein. I nyere tid ble det produsert gneis for plater og flis i Steingen (rosa granittisk gneis) og i Øst-Finnmark (rød og blålig migmatittgneis, sistnevnte brukt til kledning av Oljemuseet i Stavanger). I dag produseres øyegneis i Førde og granittisk gneis i Solør. En rekke muresteinsprodusenter har gneis som råmateriale.