Gneis

Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Polert plate av migmatittgneis fra Nyelv i Nesseby.

Granittisk gneis er dannet ved "pressing" og omdanning av granitter dypt nede i jordskorpa. Bergartene ser gjerne ut som granitter, men med en distinkt "stripning" eller planstruktur. Øyegneis er en variant av granittisk gneis der store øyeformete feltspatkorn "svømmer" i en mer finkornet grunnmasse, Båndgneis består av lyse og mørke bånd, gjerne rundt en centimeter tykke. Noen kan føre mye glimmer og kan spaltes som skifer, men i tykkere stykker. Migmatittgneis er en gneisvariant som har vært nede på store dyp i jorda, og har der blitt delvis smeltet, slik at steinen får et årete og marmorert utseende.

Det har vært brutt gneis mange steder rundt om i Norge, særlig første halvdel av 1900-tallet, til monumentale bygninger, kaier og gatestein. I nyere tid ble det produsert gneis for plater og flis i Steingen (rosa granittisk gneis) og i Øst-Finnmark (rød og blålig migmatittgneis, sistnevnte brukt til kledning av Oljemuseet i Stavanger). I dag produseres øyegneis i Førde og granittisk gneis i Solør. En rekke muresteinsprodusenter har gneis som råmateriale.  

Gneis er en av våre vanligste bergarter. Svaberg med båndgneis, Roan.
Gneis er en av våre vanligste bergarter. Svaberg med båndgneis, Roan.
Gråblå migmatittgneis fra Bugøynes ble brukt til Oljemuseet i Stavanger.
Gråblå migmatittgneis fra Bugøynes ble brukt til
Oljemuseet i Stavanger.
Rød, granittisk gneis fra Solør i Hedmark
Rød, granittisk gneis fra
Solør i Hedmark