Glimmerskifer

Glimmerskifer har ofte en sølvaktig, bølgete overflate, skapt av mineralet muskovitt (kråkesølv). Sort glimmer (biotitt) finnes i enkelte varianter. Spredte "knotter" av harde mineraler er vanlig, særlig granat og staurolitt. Denne vekslingen mellom harde og myke mineraler gjorde at glimmerskifer ble den mest brukte bergart til kvernstein i Norge, helt fra 700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Store steinbruddslandskap finnes i Hyllestad, Selbu, Saltdal og Vågå.

Siden glimmerskiferen er seig å spalte og at det er vanskelig å få ut tynne plater, er den lite benyttet som skifer i tradisjonell forstand. Litt drift har det vært i Lierne. Et viktig unntak er imidlertid en svart (biotittrik) glimmerskifer fra Jondal i Hardanger. Denne har vært drevet helt siden middelalderen, og heller av denne skiferen kan sees i mange tradisjonelle hus i regionen. På 1800- og 1900-tallet ble store mengder Jondalskifer brukt i Bergen, hovedsakelig som fortausheller.

Det produseres fremdeles skifer i Jondal, men mesteparten i en mer tyktspaltende variant som brukes til tørrmurstein.