Gisle Gråstein og Frida Fossil

"Gisle Gråstein og Frida Fossil", er NGUs første dukkefilm. På en morsom måte forteller filmen at steiner kan ha stor verdi, selv om det kanskje ikke ser slikt ut ved første øyekast. Den er laget i forbindelse med GEARS-prosjektet, som du kan lese mer om nedenfor filmen.

 

Uten nye metoder vil viktige naturressurser fortsette å gå tapt i byggeprosjekter

Det ble Bonanza tilstander da en thulitt-forekomst ble oppdaget i Snillfjord i år ved at en tunell ble sprengt tvers gjennom forekomsten. Denne lokaliteten ble til manges store frustrasjon ikke tatt vare på og i stedet dekket med betong. Likevel har ikke entreprenørene skyld, for det finnes ingen system for å ivareta slike funn.

Andre lignende historier inkluderer sårbare landformer i marmor, sjeldne minerallokaliteter og tilsynelatende vanlige grustak.

Når vi tar i bruk naturen er det viktig å ha kunnskap om mangfoldet for å vite om vi påvirker sjelden og sårbar natur, som enten er viktig for økosystemer eller viktig for å forstå oppbyggingen av naturen. Dette gjelder både biologisk mangfold, men også geologisk mangfold.

I filmen om Gisle Gråstein og Frida Fossil prøver vi å illustrere dilemmaene med geologiske lokaliteter på en annerledes måte. Her møter vi lokaliteter som har åpenbare naturgitte kvaliteter som de fleste kan sette pris på. Men også steder som kan være vel så viktige, der verdien er mindre åpenbar.

Hvordan vet vi hvilke steiner som er viktige?

Innen biologi og arkeologi finnes det etablerte metoder for å beskrive og registrere viktige lokaliteter for fagfeltet. I geologiens verden finnes det imidlertid ingen slik metode. Det betyr at verdifulle lokaliteter kan forsvinne i utbyggingsprosjekter.  Delvis fordi de ikke er kjent og delvis fordi de ikke kan verdivurderes. Kun et fåtall geologiske lokaliteter er ivaretatt fordi de er så opplagt viktige eller på grunn av oppvakte og engasjerte geologer.

Så hva skal til for at vi kan innhente den geologiske kunnskapen som gjør det mulig å sette geologiske lokaliteter på dagsorden i utbyggingssaker? I prosjektet GEARS (GEologisk ARv i indre Skandinavia) har vi i samarbeid med SGU (Sveriges geologiske undersøkelse) og andre partnere utviklet og testet en metode for å registrere og verdivurdere geologisk viktige steder.

Eksempler kan være steder med:

  • sjeldne geologiske særegenheter
  • spektakulær geologi som er attraktive besøksmål
  • besøks- og formidlingsverdi eller egnet for undervisning i naturfag
  • høy forskningsverdi hvor geostedet har vært viktig for gjennombrudd i forskning, trengs for å kunne reprodusere forskningsresultater, eller er så interessant at den trenger å forskes på i fremtiden
  • viktig kulturhistorisk betydning
  • viktig rolle i økosystemtjenester

Synsing eller kunnskap?

Å etablere objektive og etterprøvbare metoder for å verdisette natur, er komplisert. Også innenfor geologiens verden.

Prosjektet har jobbet seg gjennom hvilke parametere som er viktige for registrering og verdivurdering. For en registrering handler det om å bryte ned en observasjon til et sett med beskrivende egenskaper som for eksempel type geologisk fenomen, bergartstype, alder, dannelsesmiljø osv. Denne delen skal være mest mulig objektiv og følge det samme løpet for alle lokaliteter.

Det blir straks mer krevende når en skal begynne å sette verdier på naturen. Hvordan kan vi forhindre at det skal bli synsing? Og hvordan kan vi måle om en stein er viktigere enn en annen?

Tema for verdivurderingen vil være hvorfor lokaliteten er viktig, og hvilken rolle den spiller for hvem eller hva. Den må også sammenliknes med liknende lokaliteter på ulik skala. Kriterier som representativitet, sjeldenhet og sårbarhet er sentrale i en slik vurdering. I tillegg må det redegjøres for hva denne lokaliteten kan benyttes til som forsknings-, undervisnings- og/eller opplevelseslokalitet. Det er viktig å kunne vise hvordan lokalitetene ble vurdert etter hvert enkelt kriterium, for å kunne gjøre avgjørelsen mest mulig etterprøvbar og kunnskapsbasert.

Et utkast til metode vil presenteres i sluttrapporten for GEARS-prosjektet, som kommer ved nyttår 2019/20. Vi håper at filmen om Gisle Gråstein og Frida Fossil og de andre eksemplene illustrerer hvorfor slike metoder er viktige å få på plass.