Geotermisk energi

Geotermisk energi er definert som energi lagret i form av varme under Jordas faste overflate.
Skjematisk fremstilling av et "Hot Dry Rock" (HDR) system. Figur hentet fra Earth and Environmental Sciences, Los alamos National Laboratory, USA.
Skjematisk fremstilling av et "Hot Dry Rock" (HDR) system.
Figur hentet fra Earth and Environmental Sciences,
Los alamos National Laboratory, USA.  

Den totale mengde geotermisk energi på jorda er anslått til 3,5x 1015 TWh. Mer enn nok til å dekke verdens årsforbruk av energi i de neste 500 000 år. Utfordringen er å gjøre deler av energien tilgjengelig for utnyttelse. Det er hensiktsmessig å skjelne mellom grunn og dyp geotermisk energi.

Dyp energi

Dyp geotermisk energi er varme fra nivå dypere enn 300 m. Dette er energi som dannes ved radioaktiv nedbryting av naturlig forekommende grunnstoffer i bergartene. Nedbrytingsprosessen gir varme som blir lagret i fjellet.

Grunn geotermisk energi, også kalt grunnvarme, er energi magasinert i de øverste 300m av grunnen. Den viktigste kilden til denne energien er varme tilført ved solinnstråling. Utnyttelse av grunnvarme er en kjent og velfungerende teknologi, og er omtalt som henholdsvis bergvarme, grunnvannsvarme og jordvarme.

To typer anlegg

Det finnes to typer geotermiske anlegg, "Hot Dry Rock" (HDR) og "Hot Wet Rock" (HWR). HDR system er basert på at fjellet er tett, og at man anlegger et lukket system i grunnen, enten gjennom borehull eller ved kunstig oppsprekking av fjellet, hvor man sirkulerer vann.

Ved HWR-system utnyttes permeable bergarter eller regionale sprekkesystem. Her etableres produksjons- og injeksjonsbrønner. Generelt er berggrunnen i Norge impermeabel og mest egnet for HDR-anlegg, men lokalt kan det finnes enkelte permeable bergarter eller sprekkesystemer som kan utnyttes i HWR-system.


Kontakt
Relatert innhold