Geologisk arv
geologisk kulturminne som spenner over uvanlig lang tid.
Helt innerst i bunnen av Jøssingfjorden stuper fjellet stupbratt
ned på vestsiden. Den ender i et stort bergoverheng, ca.
60 meter langt og inntil ti meter dypt fra dråpefallet
inn til bergveggen. I dette området er det konstatert
kulturlag fra flere faser gjennom steinalderen.
Vi har en rik arv i vår berggrunn og løsmassene på den. En arv som forteller om jordas utvikling, om indre så vel som ytre prosesser. Om fordums vulkaner og jordskjelv, istidenes meisling av landskapet, gamle landskap som har satt sine spor i det nye. Denne arven er verdifull. Forskere har gjort store oppdagelser i Norges geologiske arv, som har hatt betydning for geologi som vitenskap.
De steder som i særlig grad viser fram vår geologiske arv kaller vi Geosteder (etter engelsk "Geosites"). Disse omfatter ikke kun de vitenskapelige viktigste stedene, men også dem som viser geologiske prosesser og mangfold på en måte som er egnet for læring og opplevelse. Derfor kan geosteder være både de steder som har gitt framskritt til forskningen, de hvor man kan lære geologi og de som vekker undring og opplevelse.
Geosteder kan være svært viktig å bevare, lokaliteter som er viktig for hele verdens geologiforståelse. Men det er også viktig å bevare og skjøtte lokalt viktige steder som gi kunnskap til skoleelever og andre der de bor.
NGU samler og formidler informasjon om vår geologiske arv. Hensikten er dels å ta vare på Norges viktige steder innen geologisk forståelse, men i enda større grad å bidra til at folk som bor i Norge og dem som besøker oss får en rikere naturopplevelse.