Geologi i byene

Arealer i byene er knappe, mens ambisjonene for byutviklingen er høye. Den eksplosive veksten av byene, kombinert med behovet for en mer bærekraftig, miljøvennlig og attraktiv byutvikling, har økt interessen for nye anlegg i undergrunnen. Arealplanleggere må i økende grad håndtere mulighetene og begrensningene som undergrunnen gir for byutviklingen. Det er derfor viktig å ha kunnskap om grunnen under byene våre og å forstå dens egenskaper og de prosessene som foregår under bakken. Konflikter og muligheter mellom forskjellige funksjoner i byens undergrunn, som for eksempel volum til tuneller og andre anlegg, energikilde, drikkevanns­kilde, byggeråstoff, fundament, fordrøynings­medium osv., krever en integrert vurdering i en helhetlig, tredimensjonal arealforvaltning.

Undergrunnen er et historisk arvegods av antropogene og naturlige, geologiske prosesser. Den er en kompleks sammensetning av naturlige og menneskeskapte avsetninger, dannet av geologiske avsetnings- og erosjonsprosesser og av historiske og moderne byutviklings­prosesser som utgravinger og gjenfyllinger. For å vurdere skaderisiko av tiltak på bygninger, infrastruktur, kulturminner, grøntarealer osv., og for å finne kostnadseffektive løsninger for en bærekraftig byutvikling, er det nødvendig å samle kunnskap om undergrunnen. Denne kunnskapen bidrar til en geologisk forståelse som bør være basert på sammenstilling av data fra observasjoner i borehull, geotekniske boringer, utgravinger og konstruksjonstegninger. Målinger av setningshastigheter og grunnvannsforhold og en grunnleggende innsikt i de dynamiske prosesser som påvirker for eksempel terrengstabilitet og bevaringsforhold til arkeologiske kulturlag vil også bidra til denne forståelsen.

NGU ønsker å øke bevisstheten rundt undergrunnens betydning i arbeidet med arealplaner i byene. Utviklingen av en bærekraftig by som optimalt utnytter mulighetene som under­grunnen byr på (volum, energi, råstoffer, grunnvann), samtidig som den minimaliserer konflikter mellom forskjellige bruksbehov, krever et nytt regelverk om bruk av arealene i undergrunnen. Et eksempel er Oslo, som er godt i gang med utvikling av en integrert 3D Masterplan for undergrunnen. Helsingfors utviklet en slik Masterplan for undergrunnen (link) i 2009, som første by i verden.

NGU utvikler ny kunnskap og nye kartleggings- og modelleringsmetoder for geologi i byene. En effektiv og kunnskapsbasert arealforvaltning krever kunnskap om, tilgang til, og samordning av informasjon om undergrunnen­. En viktig brikke i dette arbeidet er innsamling og tilgjengeliggjøring av grunnundersøkelser gjennom den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) og registrering av grunnvannsbrønner, energibrønner og rapporter i den nasjonale databasen for grunnvann (GRANADA).