Fjellskred i Norge
Fjellskred fra et ustabilt fjellparti, og relaterte flodbølger, skjer på få minutter, og har så høy energi at de ikke kan kontrolleres ved fysiske tiltak.
Hendelsene etterlater tydelige spor i landskapet. Etter flodbølger kan sporene vises i flere tiår (sterk forstyrrelse i vegetasjonen, som vist i bildet fra Chile nederst på siden), etter fjellskred er avsetninger synlige i landskapet i tusener av år (se figur).
B) Avsetninger av et fjellskred i landskapet,
C) Ustabile skråninger som kan svikte i et
fjellskred i fremtiden.
NGUs oppgave er å kartlegge, utrede og fare og risiko-klassifisere ustabile fjellparti som kan utvikle fjellskred. Dette arbeidet gjøres ved fjernanalyser med data fra satellitter, fly, helikopter og droner, og videre gjennom omfattende feltstudier. De ustabile fjellpartiene klassifiseres etter skalaen lav/middels/høy risiko, der risiko omfatter både sannsynligheten for skred og mulighet for tapt liv.
Selv om Norge er det 68. største landet på jorden, har Norge verdens sjuende lengste strandlinje, dette på grunn av alle fjordene. Kysten er ofte preget av bratte fjell, disse er produkt av flere kontinent-kollisjoner og istider som har kuttet i den høye relieffet.
Beskjedne steinsprang skjer ofte langs kysten. De fleste av dem er ikke registrert, siden de ikke har forårsaket noen skade. Likevel er det i skreddatabasen registrert 136 hendelser av steinskred og fjellskred som har rast ut i fjorder og innsjøer og forårsaket skade og/eller tap av liv. Blant dem er det registrert 12 fjellskred som tilsammen har ført til 283 dødsfall.
Det er ikke bare når fjellskredene treffer innsjøer eller fjorder, at ødeleggelsene kan inntreffe. I trange daler kan fjellskred produsere demninger som oversvømmer dalene og som fører til flodbølger dersom demningen blir brutt.
Foruten disse sekundære effektene, som er ødeleggende for store områder, kan de direkte virkningene av fjellskred være voldsomme på infrastruktur eller boliger.
Samfunnet i Norge kan ikke bare utvikle seg utenfor fjellområdene, derfor har det norske samfunnet valgt en to-trinns tilnærming for å tilpasse seg til fjellskredfare. Denne inkluderer:
- Kartlegging
- Overvåking
Den første delen blir utført ved NGU, som kartlegger de områdene som er potensielt ustabile og som kan kollapse i fremtiden. Alle potensielt ustabile fjellpartier er klassifisert i henhold til en fare- og risikostandard. Ustabile fjellpartier som viser bevegelse (selv om risikonivået vurderes som akseptabelt), og hvor folk bor innenfor faresonen, følges opp med periodiske deformasjonsmålinger.
Alle ustabile fjellpartier som har uakseptable risikonivåer, følges opp med overvåking og tidlig varsling. Dette arbeidet utføres av NVE.
