Feltkurs i hydrogeologi
Kurslokaliteten endres innimellom, men fokus og overordnede læringsmål er de samme: studentene skal lære selvstendig kartlegging og bruk av ulike hydrogeologiske metoder og verktøy, og de skal kunne vurdere innsamlede data kritisk, for så å sette sine funn i en større og nyttig sammenheng. I sommer ble kurset GEO 4360 / GEO 221 avholdt på Elverum for 3. året på rad, og vi kan slå fast at vi har lært mer om grunnvannsressursene i kommunen. Vi har vært innom bruk av grunnvann både som energikilde (i samarbeid med Ormel prosjektet) og til vannforsyning.
Elverum vannverk forsyner 16 000 innbyggere. Grunnvannet som pumpes opp fra fire brønner er av god kvalitet, mye grunnet bruk av Vyredox-metoden. Oppstrøms i grunnvannsmagasinet er det forhøyete konsentrasjoner av jern (Fe) og mangan (Mn), som er vanlig i Norge. Ved enkel lufting og reinfiltrasjon av vann rundt pumpebrønnene holdes metallkonsentrasjonene lave, og vannet som produseres er oksisk (noe lut tilsettes for å øke pH). Området rundt vannverket er i stadig utvikling, med bolig- og veibygging, vannregulering og klimaendringer. Studentene fikk i oppgave å revurdere etablerte beskyttelsessoner: oppholdstider, lagdelte akviferer, risikofaktorer, strømningsretninger etc.
Datapunktene fra de siste 3 årene er vist i vedlagte kart og rapportert til NGU. Resultatene omfatter bl.a. georadarprofiler, refraksjonsseismikk, sonderingsboringer, installering av peilebrønner, kjemiske analyser av grunnvann og overflatevann, infiltrasjonstester, kornfordelingsanalyser og pumpetester. Studentene har sammenfattet rådataene i rapportfiler, og benyttet sammenstillinger og ny kunnskap til å diskutere en rekke relevante problemstillinger som ble presentert i et sluttseminar.
Kort fortalt, så anbefaler studentene å flytte sikkerhetssonene rundt vannverket noe mot nord, for å ta høyde for at hovedtilsiget kommer fra nordvest – hvor det har vært store arealendringer de siste årene, med utbygging av industri og ny vei. Generelt er oppholdstidene mer enn tilstrekkelige i hver av sonene, og risiko for forurensing av grunnvannsressursen er lav. Akviferen som mater grunnvannsuttaket er delvis lukket og dermed godt sikret. Det er lite av eksisterende data og i våre undersøkelser som tyder på at det er tilsig av stor betydning fra Glomma, men at det under visse flomsituasjoner kan oppstå en kvalitetsrisiko kan ikke utelukkes. Hengende akviferer er påvist i deler av området, og må tas høyde for i simuleringer. Det er så langt ingen tegn på at Fe og Mn utfellinger har tettet porene i reservoaret nær brønnområdet, og Vyredox-metoden er ideell her.
Nye data og hypoteser fra feltkurset har også resultert i fire fullførte MSc-oppgaver ved UiO: A. Mansoor 2012, I. Papadimitrakis 2019, NMBU: T.G. Oppistov 2019 og N. Kharal 2018, inkludert en oppdatert numerisk grunnvannsmodell. Studentene har diskutert problemstillinger som er samfunnsnyttige og relevante, samt reflektert over hvordan man kommunisere vitenskap til allmennheten.
Kurslokalitet for 2020 er ikke bestemt enda. Har du eller din organisasjon innspill til et sted og en problemstilling som ville være av allmenn interesse? Gjerne der det er satt av ressurser til grunnundersøkelser og det finnes overnattingsmuligheter i nærheten. Ta gjerne kontakt med kursansvarlige: Anja Sundal (UiO) eller Helen French (NMBU). En stor takk rettes til Geir Engen, daglig driftsleder ved vannverket på Elverum for tilgang til anlegg og data, grunneier Amund Grindalen og til Ormel-prosjektet.
