Anortositt

Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Polert plate av Blue Antique, fra steinbruddet ved Hellvik.

Det er vanskelig å unngå å bli fascinert av det nakne, småkollete landskapet som preger kysten mellom Flekkefjord og Ogna. Vi ser med en gang at her må berggrunnen ha en helt spesiell sammensetning for å gi opphav til et så næringsfattig jordsmonn. Forklaringen er at mesteparten av bergartene på denne strekningen består av en feltspatrik størkningsbergart som i tidligere tider ble kalt for "Labradorsten", men som vi i dag betegner "Anortositt". Geologen Carl Fredrik Kolderup satte ord på landskapets overveldende inntrykk allerede i 1897:

"Det er disse labradorstene, som med sine bare kupper, hvorpaa der ikke findes det spor av vegetation, i al sin uhygge virker saa imponerende paa den forbireisende og efterlader hos ham et indtryk af øde og goldhed, som sent glemmes"

Det var også Kolderup som først påpekte verdien dette geologiske feltet ("Egersundfeltet") kunne ha for norsk steinindustri:

"Det er bare at forundre sig over, at forekomsterne har ligget saa upaaagtede"

Til tross for småskala steinindustri i området sist på 1800-tallet og først på 1900-tallet, skulle det gå nesten 100 år fra Kolderups beskrivelser til industriell og eksportrettet steinindustri skulle bli en realitet. Men mens Kolderup utelukkende var opptatt av steinens tekniske kvalitet og massivitet, har den moderne steinindustrien fokusert på en egenskap hos anortosittene som i dagens marked er helt nødvendig for å sikre god pris og markedstilgang: de estetiske kvaliteter grunnet blått og gyllent fargespill i feltspatkrystallene. Men selv dette aspektet har vært kjent i lang tid - allerede i 1823 ble anortosittenes vakre fargespill påpekt av Professor J. Esmark i sin beretning om "Norit-formationen" på vestkysten:

"I nogle Lag var Feldspathen meget grovkornig, nærmede sig til storkornig, visende lidet Farvespil ligesom Labrador-Feldspath".

Polert plate av Lundhs Antique, fra steinbruddet ved Sirevåg
Polert plate av Lundhs Antique, fra steinbruddet ved Sirevåg
Grense mellom anortositt med og uten fargespill
Grense mellom anortositt med og uten fargespill
Stor labradorittkrystall med blått fargespill.
Stor labradorittkrystall med blått fargespill.

Bergarten 

Anortositt er en magmatisk bergart (størkningsbergart) som vesentlig består av plagioklas (Ca-Na feltspat). Det interne mengdeforholdet mellom Ca og Na i plagioklasen kan variere, og i tilfeller der Ca ligger mellom 47 og 58 prosent kan det fremkomme et fargespill ("labradorisering") når innkommende lys reflekteres i ørsmå lameller internt i krystallene. Fargespillet kan forekomme i blått (Ca 47-55), grønt og gult (Ca 50-55) og rødt (Ca 56-58). Det er først og fremst blått, grønt og gult som er vanlig i anortosittene i Rogaland.

I tillegg til plagioklas inneholder de drivverdige anortosittene en del pyroksen (opp til 10%) samt små mengder titanjern (magnetitt/ilmenitt) og enda mindre mengder biotitt, kloritt, epidot og glimmer. Bunnfargen i bergarten er normalt rødlig til brunlig, men også lys grå varianter opptrer. Rundt større sprekkesoner er anortosittene ofte omvandlet (bleket) og rik på kaolin og andre leirmineraler.

Anortosittene er normalt meget holdbare bergarter, som kan benyttes til alle typer naturstein, inklusiv fasadeplater. Imidlertid kan partier være såpass rik på mikrosprekker at plater med fordel kan impregneres med resin-stoffer.

Geologiske hovedtrekk 

Egersundfeltet består i første rekke av anortositt, men det finnes også store felt med norittiske og mangerittiske bergarter. Feltet består av til sammen 7 større "kropper" - eller intrusjoner - som grenser til hverandre. Alle disse har blitt dannet av smeltemasser (magma) på stort dyp i jordskorpa for nesten en milliard år siden. Av intrusjonene er det den nordligste ("Egersund-Ogna massivet") som er den mest interessante for natursteinsforekomster. Her finner vi en rekke små felt hvor feltspaten har det attraktive fargespillet.

Det er innenfor disse begrensete områdene at steinen er verdifull nok til å utnyttes. Det er sannsynlig at disse partiene representerer en meget tidlig fase i størkningen av anortosittsmelten, der konsoliderte blokker av attraktiv anortositt har "flytt" rundt i en viskøs anortosittsmelte med en annen feltspatsammensetning. Dermed får man et mønster av uregelmessige blokker med god anortositt (dominert av labradoritt feltspat), omgitt av uinteressant anortositt dominert av andesin feltspat.

Natursteinskvalitet 

Den viktigste drivkraften for natursteinsproduksjonen i anortosittene er eksport av store blokker til høy pris. Blokkene bør ha minstemål 2,5 x 1,2 x 1 meter, samt være fri for fargefeil, riss og sprekker for å oppnå god pris. Det er derfor kun de mest massive (lite oppsprekning) og homogene partiene som er av økonomisk interesse.

Forekomstenes uregelmessige karakter medfører at steinen må drives selektivt, der man unngår å bryte den andesinrike varianten av anortositt. Grensene mellom disse to kan være skarpe og lett å kartlegge - eller diffus og svært uregelmessig. I tillegg til slike primære variasjoner finnes det sprekke- og omvandlingssoner der anortositten er svært oppsprukket og/eller bleket av hydrotermal omvandling, og følgelig ikke brukbar.

Deling av blokker i steinbruddet ved Sirevåg
Deling av blokker i steinbruddet ved Sirevåg.

Steinbrudd i området

Vi kjenner til at det har vært natursteinsbrudd i området fra slutten av 1800-tallet og i alle fall frem til første verdenskrig. Steinen ble i hovedsak brukt til grunnmurer, trapper, demninger, broer og gravstein. Det er først og fremst lokalt i området vi ser steinen i bruk, men det skal også ha vært solgt en del til Stavanger, og det er påvist at enkelte blokker fant veien til Tyskland.

I denne perioden syntes imidlertid ikke fargespillet å ha noen særlig effekt, og det var først og fremst tilgjengelige forekomster av teknisk god stein som ble drevet.

Etter mange års stillstand kom anortositten igjen på dagsorden på begynnelsen av 1990-tallet. Flere forekomster ble påvist gjennom et samarbeid mellom kommunene i Dalane og NGU, og det første steinbruddet i moderne tid ble startet av North Sea Stone Industry (NSSI) i 1996 like innenfor Sirevåg. Senere, i 2002, åpnet Larvik Granite AS et brudd nærmere Hellvik. Det første bruddet eies i dag av Lundhs AS.

Begge bedriftene driver eksportrettet blokkproduksjon, og tar ut steinblokkene ved hjelp av en kombinasjon av diamantlinesaging og boring/sprengning. Anortositten selges under handelsnavnene "Lundhs Antique" og "Blue Antique".

Forekomstene - og forvaltningen av dem

NGU har de senere årene kartlagt en rekke partier av anortositt med fargespill mellom Egersund og Ogna. Vi har på kartene skilt mellom områder der fargespillet er homogent og godt, og områder der vi ser mer varierende til dårlig kvalitet. Alt dette kan ikke betegnes som forekomster i den forstand at det kan være økonomisk lønnsomt å drive ut naturstein der. Derfor er de antatt beste partiene slått sammen til et mer begrenset antall forekomster som vi tror er eller kan bli lønnsomme, med andre ord partier i anortositten som vi mener er verd å ta vare på til utnyttelse i dag eller en gang i fremtiden.

I denne vurderingen har ikke NGU tatt stilling til grunneierforhold, naturvern, hyttefelt eller annen eksisterende eller planlagt arealutnyttelse. Slik avveining er det den lokale og regionale forvaltningen som skal foreta.

Miljøaspekter 

Steinbruddsdrift medfører naturlig nok inngrep i naturen, og den største miljøkonsekvensen av driften er synlige sår og til tider støy. De beste forekomstene (den heleste steinen) utgjør i tillegg høydedrag i området, slik at det er vanskelig å henvise driften til skjermete dalfører.

Natursteinsdrift medfører større mengder skrotmasser (ubenyttet stein), gjerne opp mot 90 prosent. Anortosittene er godt egnet til fyllmasser og pukk, og følgelig nyttegjøres en stor del av skrotmassene til slike formål. Hittil er det derfor ikke deponert særlig mye skrotstein fra driften. I forbindelse med linesaging av steinen dannes en god del steinstøv/slam, som blir samlet opp i slamdeponier for å unngå at det blandes med overflatevann i områdene.

Kart over Egersund-Ogna anortositten, potensielt viktige forekomster (rødt) og steinbrudd (firkant).
Kart over Egersund-Ogna anortositten, potensielt viktige forekomster (rødt) og steinbrudd (firkant).