Alunskifer og radonfare

En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft. Den anbefalte tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.

Veiledning til alunskiferkart

Det er NGU og Strålevernet har i samarbeid laget alunskiferkart, som dekker områder med alunskifer i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark. Alunskifer er en versting i radonsammenheng. Bergarten er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur brytes ned til radon (222Rn). Alunskifer finnes i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark. 

Helserisiko

Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake opptil 300 dødsfall hvert år i Norge. 

Store internasjonale vitenskapelige studier av radon og lungekreft i befolkningen viser at helserisiko er proporsjonal med radoneksponering, uten en nedre terskelverdi. Risikoen øker med eksponeringstid og økende radonkonsentrasjon.

Målinger og tiltak

Statens strålevern anbefaler generelt alle boligeiere å gjennomføre radonmålinger. For boliger i alunskiferområder er det særdeles viktig å måle. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: 

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen 
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 

Det er rimelig å få gjennomført radonmålinger, og det er ofte også enkelt å gjennomføre tiltak slik at nivået av radongass synker under grenseverdiene. Les mer om måling og tiltak på Strålevernets hjemmesider.

Alunskifer

Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes hovedsakelig i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud og Hedmark. Uran brytes ned til nye radioaktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur brytes ned til radon. Radon er en edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Dette fører til at radon lett frigjøres til luft og kan trenge inn i bygninger gjennom sprekker og små åpninger i bygningens fundamenter mot bakken. 

Innånding av radongass kan forårsake lungekreft. Risikoen øker med eksponeringstid og økende radonkonsentrasjon i luft. Nest etter aktiv røyking, er radon den viktigste årsaken til lungekreft. 

Radon

Høyt uraninnhold i alunskifer er årsaken til at alunskifer svært ofte gir høye konsentrasjoner av radon i bygninger. I Norge er alunskifer den klart mest radonfarlige bergarten. Det kan medføre at de vanlige forebyggende tiltakene mot radon i nye bygninger ikke vil være tilstrekkelige, og dette bør det tas hensyn til i planarbeid.

Blant boliger bygget på alunskifer finnes det både en stor andel som har radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen, og boliger med svært høy radonkonsentrasjon. Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3).

Anbefalinger fra Statens strålevern

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.  

Der det finnes alunskifer foreslår Strålevernet at det vurderes hensynssoner i henhold til plan- og bygningslovens § 11-8.

Klima og forurensingsdirektoratet: Som følge av endringer i regelverket om oppryding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid, er alunskifer nå å betrakte som forurenset grunn dersom det blir gravd opp som del av et byggeprosjekt.

Veiledning til alunskiferkart