Vokt regnskogen - vokt geologien!


Boreal regnskog på kalkholdig berggrunn i Grønlidalen naturreservat i Brønnøy kommune, Nordland. Foto: Trollfjell Geopark
På tv-aksjonen i år var temaet regnskog. Regnskogen er en naturtype som er veldig viktig for oss her på jorden. Selv om den bare dekker 2% av jordas overflate, mener man at den er hjem til kanskje så mye som 50% av alle jordas arter.
Kart som viser utbredelsen av boreal regnskog i Midt-Norge.
Kilde: Gaarder, G., Fjelstad, H. & Hansen, U. 2013. Boreal
regnskog/kystgranskog på Fosen i Sør-Trøndelag. Miljøfaglig
Utredning, rapport 2013:32, s. 12

Mange tenker på tropene, på Brasil, Kongo og Indonesia, når man snakker om regnskog. Men visste du at vi faktisk har regnskog også her i Norge? Her har vi noe som kalles boreal regnskog, eller kystgranskog. Vi finner denne norske regnskogen i kystnære strøk  i Midt-Norge, først og fremst i Nord-Trøndelag, men også noe i Nordland og Sør-Trøndelag. Skogene her er dominert av gran, med store innslag av lauvtrær. At skogen kalles regnskog, skyldes høye nedbørsmengder som gir stor fuktighet, og også en høy middeltemperatur. Dette er  forutsetningene for et helt spesielt miljø med høyt biologisk mangfold, hovedsakelig innen lav- og mosearter.

Først av alt var geologien

Nedbør og temperatur er altså viktig for hvilken naturtype og hva slags biologisk mangfold man har på et gitt sted, men det er også noe annet som er av stor betydning. Nemlig det som var der først, og som gir grunnlaget å vokse på: geologien. Bergarter avgir ulike næringsstoffer til jordsmonnet. Kalkrike bergarter gir opphav til frodig vegetasjon, mens kvartsrike bergarter gir skrinnere forhold og artsfattig jordsmonn. I mange av de boreale regnskogene med høyt artsmangfold, finner vi også kalkrik berggrunn. Derfor er det også enkelt å dra konklusjonen: skal vi bevare det biologiske mangfoldet, må vi også bevare det geologiske. Skal vi få kunnskap om biologi og arter, må vi også ha kunnskap om geologi.

Geologisk mangfold

Geologisk mangfold definerer vi som variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og geologiske prosesser innen et gitt område. Kunnskap om geologisk mangfold har stor betydning for å forvalte alt mangfold i landskap og biologi på en bærekraftig måte. Jeg tenker gjerne på geologien som en bærebjelke i naturmangfoldet. Den er ikke bare en kilde til variasjon i biologi, men også grunnlag for natur- og kulturlandskap.

Geologien er viktig for menneskelige samfunn, for økonomi, undervisning, forskning og for naturopplevelser. Gjennom hele menneskets historie, har utvinning og bruk av geologiske ressurser vært avgjørende for utviklingen. Men det er også viktig å huske på at det meste av geologi er ikke-fornybart, i hvert fall ikke sett i et menneskelig livsperspektiv. Derfor er det viktig at man i norsk naturforvaltning ikke bare tenker på biologi, men også har kunnskap om strategier for hvordan man skal bevare det geologiske mangfoldet.

Geologiske kart

NGU kan bidra inn i naturforvaltningen gjennom å gjøre informasjon om geologi tilgjengelig på ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom en type geologiske kart, som viser kalkinnhold i bergrunnen. Hvis man ønsker å kartlegge områder med høyt biologisk mangfold kan dette være et godt grunnlag.

Neste gang du er ute i naturen ser du kanskje litt nærmere etter det som gir grunnlag for alt det levende: geologien.

NGU har gitt ut en ny brosjyre om geologisk mangfold i norsk naturforvaltning, les den her.

Prognose over kalkinnhold i grunnen, deler av Nordland. Ytterpunkt er mørkeblå (kalkgrunn) og lys gul (kalkfattig).