Verdens vakreste bergart?

Eklogitten kjennes igjen på sammensetningen av rødt granat-mineral og en klar gressgrønn pyroksen (omfasitt). Bergarten er relativt sjelden på jordoverflaten, men opptrer med flere kjente lokaliteter i Norge. Noen av disse er i dag fredet.

Det vakre utseende gjør at den brukes som prydstein i gjenstander og smykker. I tillegg er den svært tung og robust, og derfor ettertraktet i byggeformål.

I verdens fokus

Eklogitt ble først definert som en bergart bestående av granat og omfasitt, av den franske presten og mineralogen René Just Haüy på 1820-tallet. I Norge ble bergarten først identifisert rundt 1860.

Den første detaljerte beskrivelsen av eklogitter fra Vestlandet ble gjort av den finske geologen Pentti Eskola i et verk publisert i 1921 – "On the eclogites of Norway". Beskrivelsene baseres på noen av de vakre lokalitetene vi har i Nordfjord. Eskolas arbeide var også med på å lage grunnlaget for dagens moderne inndeling av de metamorfe (omvandlede) bergartene.

I dag besøker forskere fra hele verden lokalitetene på Vestlandet for å forske videre på eklogitten. Flere av lokalitetene som Eskola beskrev, er i dag fredet.

Et vindu til fjellenes røtter

Bergarten er ikke bare vakker, den kan også fortelle oss historien om de geologiske prosessene som virker dypt nede i jordskorpa.

Eklogitt er en metamorf bergart, eller omvandlingsbergart, og blir dannet når jordskorpa presses dypt ned under fjellkjededannelser. Da kan en bergart med opphav lenger opp i jordskorpa, omvandles til en annen bergart med helt nye mineraler, struktur og utseende. Omvandlingen skjer fordi trykket og temperaturforholdene forandres, og er ofte godt hjulpet av tilgang på væsker.

Eklogitten dannes i jordskorpen på minimum 45 km dyp. På Vestlandet er det også påvist eklogitter dannet ned til 100 km. I dag finner vi dem som inneslutninger i gneiser, som linser i størrelse som varierer fra noen få centimeter opptil flere hundre meter. 

En kaledonsk reise

Eklogitten kan fortelle oss historier om hva som foregikk dypt i roten av fjellkjeder. De norske eklogittene ble dannet under den kaledonske fjellkjededannelsen for mer enn 400 millioner år siden. Ved å studere mineralene og strukturene i eklogittene, og relasjonene til omliggende bergarter, kan vi forstå mer om hva som skjedde i dypet under fjellkjededannelsen, og også prosessene som har fraktet berget opp til jordoverflaten igjen.

Spesielt opptrer det røde mineralet granat som en "ferdskriver" for steinen; variasjoner i kjemisk sammensetning, inneslutninger av andre mineraler i granaten og teksturer langs korngrensene, gir spor etter reisen bergarten har gjennomgått.  Når en bergart er dannet på så stort dyp, vil mineralene som er stabile i dypet, lett omvandles under heving. Likevel finner vi bevart rester etter denne dype skorpen på jordoverflaten i dag.