Rolv Magne Dahl

Forsker
Telefon: 73904308

Fredrik Høgaas

Forsker
Telefon: 73904316

Til Dovre faller


Å ta vare på geologi er en del av naturvernet. Legg merke til punkt 8 på denne turistplakanten fra Dettifoss, Island.
«Enig og tro til Dovre faller!» Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 avla sitt løfte, overbevist om at fjell står til evig tid. I en natur der klimaet forandrer seg raskt, slik at levevilkår for planter og dyr stadig endres, framstår ofte det geologiske mangfoldet som en stabil og robust faktor i naturmangfoldet. Så enkelt er det imidlertid ikke. Også geologisk mangfold kan være sårbart, sjeldent og trenge beskyttelse.

Nylig uttrykte fagfolk bekymring for tilstanden til en av våre flotteste geologiske attraksjoner: Marmorslottet i Nordland fylke. Området har åpenbart flere besøkende enn naturen tåler, og ønsket om å legge til rette for naturopplevelser har blitt erstattet med tanker om å gjøre området mindre tilgjengelig. Grottene i Nordland er imidlertid ikke de eneste geologisk betingete naturtyper og besøksmål som er sårbare for slitasje, utbygging eller annen menneskelig aktivitet. Sannsynligvis forsvinner mange flotte minerallokaliteter, fossiler, jettegryter og andre naturdokumenter i utbyggingsprosjekter landet rundt hvert år. Noen av dem kan være verdifulle, men det vet vi ikke.

Et eksempel, som faglig sett er helt forskjellig fra Marmorslottet, finner man i et grustak sør for Elverum. I utgangspunktet ser det ut som et helt vanlig massetak, men en ny studie viser at det er en del av en helt unik landform dannet under et jökulhlaup (katastrofeflom) som inntraff for 10 000 år siden (les mer om hendelsen her). For oss geologer utgjør grustaket et verdifullt geologisk arkiv – en tidsmaskin, om du vil – som lar oss reise tilbake og studere hva som skjedde da flommen feide over området. Det er besluttet å drive uttaket tvers gjennom landformen, og mye kunnskap kan dermed bli borte for alltid.

Grustak ved Elverum.

Et omfattende lovverk skal sørge for at sårbar og viktig natur tas vare på. Vanligvis er det imidlertid stort sett det biologiske mangfoldet som vektlegges. Selv om mye gjenstår også der, finnes det metoder for å utrede konsekvensene et hus, grustak, eller en tursti har på det biologiske mangfoldet. For det geologiske mangfoldet er situasjonen en annen. Det mangler standardiserte, etterprøvbare og omforente metoder for å systematisk kartlegge og verdivurdere geologisk mangfold og for å vurdere hvor sårbart det er for menneskelige inngrep og ferdsel. Noen kommuner og fylker har gode planer og rutiner, men mange steder er kunnskapen i beste fall mangelfull.

Dette må geologer og de som forvalter vårt naturmangfold og vår arealbruk finne ut av i fellesskap. Kunnskap om geologi må tilpasses og gjøres kjent for beslutningsmyndigheter slik at de kan ta veloverveide beslutninger på best mulig grunnlag. Jo mer vi vet om vår felles geologiske arv, desto mer vet vi om hvor unik og eventuelt sårbar en lokalitet er, og da kan vi handle deretter. Grustaket ved Elverum gir tilgang til verdifulle byggeråstoffer som benyttes til en rekke formål i samfunnet, men utgjør også en geologisk arv som er unik i norsk sammenheng. Her må ulike hensyn veies opp mot hverandre, og da bør beslutningsgrunnlaget også omfatte geologisk mangfold.

Hvordan kan vi få mer forvaltningsrelevant kunnskap om geologisk mangfold? I prosjektet GEARS (GEologisk ARv i indre Skandinavia) prøver samarbeidspartnere å finne en metodikk for å kartlegge og verdivurdere geologiske lokaliteter i Hedmark i Norge og Dalarna i Sverige. Et mål er å utvikle metoder for å beskrive og vurdere verdien av geologiske lokaliteter: Hva kan og bør vises fram til turister og besøkende, hva er sårbart for menneskelig påvirkning, og hva bør tas vare på for ettertiden? På sikt er det et mål å se nærmere på sårbarhet, tålegrenser og geokonservering i forbindelse med geologiske lokaliteter andre steder i landet, eksempelvis i utvalgte nasjonalparker. Eller i utvalgte naturtyper som grotter og karst, som Marmorslottet representerer.

Grotte med utsikt over Vistenfjorden, Lomsdal-Visten nasjonalpark, Nordland.

Det geologiske mangfoldet påvirkes naturligvis ikke bare av mennesker. Kvitskruiprestin er et eksempel dette. De naturlige geologiske prosessene som skapte disse egenartede jordpyramidene ved Otta, er i ferd med å fjerne dem igjen, som en del av en naturlig erosjonsprosess. Dovre kommer også til å falle. Etter hvert. Men innen det skjer, har vi forhåpentligvis kommet lenger med å vurdere verdi, sårbarhet og eventuell konservering av viktige geologiske lokaliteter.