Store områder med karbonatskorpe

Teksten er skrevet i samarbeid med Pål Buhl-Mortensen og Stepan Boitsov fra Havforskningsinstituttet.

-------------------------------------

Kartlegging av karbonatskorper er viktig fordi disse indikerer lekkasje av hydrokarbongasser (oftest metan) fra havbunnen. De kan være dannet for lenge siden eller fortsatt være under aktiv dannelse. Studier av prøvetatt karbonatskorpe bidrar til en bedre forståelse av petroleumssystemet under havbunnen.

Karbonatskorpe er harde blokker av utfelt karbonat og karbonatsementerte sedimenter. Formen gjør at de vanligvis er lette å skille fra glasialt transporterte steiner og blokker. De er også ofte kolonisert av dyr som koraller og svamper (Figurene 3, 4 og 5).

Studieområdet er preget av mange runde forsenkninger ("pockmarks") (Fig. 2). Pockmarks har mest trolig blitt dannet ved lekkasje av gass eller porevann. De finnes som oftest på bunn med myke sedimenter (sandig slam i dette området), som vanligvis har lav backscatter (Fig. 2B). I deler av pockmarkområdet er det imidlertid høy backscatter, og disse områdene sammenfaller godt med hvor det finnes karbonatskorpe (sammenlign figur 2B og 2C). I pockmarkområdet fant vi også korallgrus, noe som viser at det harde karbonatsubstratet gir god grobunn for korallrev

Våre observasjoner av bakteriematter (hvite flekker på figurene 3 og 4) tyder på at det pågår aktiv gasslekkasje. Dette kan begrunnes med opptreden av siboglinid polychaets (Fig. 6). Dette er en dyregruppe hvor mange av artene er kjent for å ha symbiose med bakterier som lever av metan eller andre kjemiske forbindelser som lekker fra sjøbunnen. MAREANO har tidligere funnet de samme organismene i en liten kløft vest for eggakanten utenfor Lofoten.

Blokker av karbonatskorpe finnes i ulike former og størrelser (Figurene 3, 4 og 5). Opprinnelig er karbonatskorpe dannet like under havbunnen. At vi nå finner dem som blokker på overflata av omkringliggende sedimenter viser at det må ha vært betydelig erosjon i området. Det er ikke registrert sterke bunnstrømmer, så vi tror at det meste av skorpa må ha blitt dannet før, eller samtidig som, pockmark ble dannet.

En TOPAS-linje ble kjørt tvers over bassenget med om lag 10 meter bløte og finkornige sedimenter, og hvor pockmarks er dannet. Karbonatskorpa på videoopptaket tilsvarer et område med hyperbler på overflata av TOPAS-dataene. Dette akustiske mønsteret kan være en indikator på tilstedeværelsen av karbonatskorpe. Langs TOPAS-profilet i figur 7 kan det derfor være minst et annet område med skorpe.