Tom Heldals bilde

Tom Heldal

Forsker
Telefon: (+47) 73904205

Sterke drivkrefter på veien til det grønne skiftet


- Overgangen fra fossil til fornybart er totalt avhengig av gruvedrift. Samtidig må vi sørge for at metaller og mineraler kan gjenvinnes i økende grad, skriver bloggforfatteren. Foto: Adobe Stock
Hvert år retter EU-kommisjonen fokus på mineralressurser gjennom Raw Material Week i Brussel. Her ser de på hvilken rolle ressursene har for verdikjeder i samfunnet og for en bærekraftig utvikling. Årets uke styrker inntrykket av Europa som den viktigste drivkraften på veien til det grønne skiftet.

Mineralske ressurser utgjør hovedkomponenten i alt rundt oss, som vi ikke kan spise. I tillegg er de nødvendige for at vi kan dyrke maten vi spiser. Med andre ord, uten mineralske ressurser går mennesker og samfunn til grunne.

Nå har vi i tillegg den utfordringen at elektriske kjøretøy og grønn energi krever mer mineraler enn biler med forbrenningsmotor og «brun» energi. Det betyr at overgangen fra fossil til fornybart er totalt avhengig av gruvedrift. Samtidig må vi sørge for at metaller og mineraler kan gjenvinnes i økende grad, slik at vi i fremtiden trenger færre gruver. For en del mineraler er det også usikkerhet om tilgjengeligheten i markedet, samtidig som de er svært viktig for kritiske anvendelser; for eksempel elektrifisering og batterier, sol- og vindkraft.

Startskuddet

EUs råvareinitiativ var startskuddet til en lang rekke forsknings- og utviklingsaktiviteter, som kollektivt danner grunnlaget for et mer bærekraftig samfunn. Mange av disse har foregått i forskningsprogrammet Horizon2020. Nå begynner vi å se mange resultater fra all denne aktiviteten, som EU-kommisjonen bruker til å utforme en politikk for en bærekraftig fremtid. Og for å komme dit har de geologiske undersøkelsene i Europa, gjennom Eurogeosurveys, hatt en sentral rolle. NGU har deltatt i, og deltar i, mange prosjekter, som gradvis brolegger veien fremover. Vi har gigantiske og komplekse utfordringer, og det finnes ingen enkle løsninger. Derfor har vi også en rekke prosjekter og aktiviteter som kan virke kompliserte, men som hver for seg tar for seg en bit av en større helhet. Under følger et knippe av dem. Ikke bli skremt av alle akronymene, klikk heller på dem og utforsk!

I Europa forbruker vi en stor andel av verdens mineralressurser. Men vi utvinner lite. Derfor ser vi på muligheter for å utnytte europeiske mineralforekomster bedre, og finne nye. Et viktig steg var å harmonisere data fra alle europeiske land slik at vi bedre «vet hva vi har». Dette arbeidet ble startet i prosjektet Minerals4EU, og videreføres i dag i GeoERA Raw materials gjennom et prosjekt som heter Mintel4EU. Et eget prosjekt tok for seg europeiske kilder til sjeldne jordardsmetaller (REE), EURARE.

Neste trinn er å bli flinkere til å forutse hvor i Europa det er størst sjanse for å finne nye mineralforekomster – «hva vi kan ha i tillegg». Prosjektet FRAME har startet med dette, og MINDESEA samler informasjon om ressurser på havbunnen i europeiske farvann.

Felles «språk»

Eurogeosurveys er nå inne i en prosess som kan lede til enda mer av dette i rammene av det neste forskningsprogrammet – Horizon Europe. Det er ikke særlig nyttig å vurdere europeiske ressurser som kan komme til nytte i fremtiden uten et felles «språk», der data fra ulike land kan sammenlignes. Til det foreslår vi FNs system for klassifisering av mineralressurser (UNFC). Inspirert av en rapport om bruk av UNFC i nordiske land, har EU-kommisjonen bestemt seg for å «kjøre på» på europeisk nivå. Nedbygging og vern av områder med kjent eller uavklart potensial for mineralressurser er også en utfordring, og Horizon2020-prosjektet MinLand skal sikre en bedre synlighet av mineralressurser i europeisk arealforvaltning.

Det er ikke bare metaller og industrimineraler som er viktige i omstillingen, men også byggeråstoffer. Her er «kortreist» et viktig stikkord, og det norske forskningsprosjektet Kortreist Stein står foran rapportering av alle sine resultater. I europeisk sammenheng skal EUROLITHOS sørge for å få europeiske natursteinsressurser på kartet, og forhåpentligvis bidra til at det skal bli lettere å produsere kortreist også her.

Etisk forsvarlig

På veien til et mer bærekraftig samfunn og en sirkulær økonomi, må mange krefter arbeide sammen og ha samme forståelse av utfordringene vi står overfor: Hele vårt samfunn, vårt næringsliv og våre institusjoner er bygget rundt et lineært system. Hvordan kan vi med en slik infrastruktur bygge en sirkulær økonomi? MINFUTURE har satt søkelyset på vår fysiske økonomi, hvordan strømmer av råvarer og materialer beveger seg gjennom verdikjeder, og systemforståelsen som ligger bak en slik omstilling. ORAMA har tatt opp en rekke tiltak vi må gjennomføre for å få bedre data om primære ressurser (ressurser i bakken) og sekundære (alt fra gruveavfall til kasserte produkter), som kan lede oss videre.

Men hvor er industrien? I stor grad deltar de i EIT Raw Materials (European Institute of Innovation and Technology), hvor mange av resultatene fra forskningsprosjekter blir oppgradert for kommersialisering og bruk. Flere grønne gruver, mer resirkulering og mindre fotavtrykk. NGU deltar i ett prosjekt her, MAP. Grønnere gruver gjelder ikke bare det ytre miljø, vi må alle bli mer opptatt av om det vi forbruker kommer fra kilder som kan dokumentere at produksjonen er etisk forsvarlig. At den ikke involverer barnearbeid eller uforsvarlige arbeidsforhold, at den ikke er styrt av krigsherrer eller korrupsjon. EUs nye «Due Diligence Ready»-portal er et skritt i rett retning.

Politikkutforming

Samlet gir alle disse prosjektene og samarbeidsplattformene betydelige innspill til EU-kommisjonens politikkutforming og dermed også vår egen. Den nye kommisjonen, som tiltrer i disse dager, har klart og tydelig varslet «European Green Deal», inspirert av «The Green New Deal for Europe». Det vil helt sikkert ha stor betydning for hvordan klima og råvarer behandles fremover. EUs eget forskningsinstitutt, Joint Research Centre, har laget en egen portal om råvarer, som Eurogeosurveys delvis forer med informasjon fra de geologiske undersøkelsene gjennom geologisk infrastruktur for Europa.

Så, vil alt dette virke? Selv er jeg overbevist om at det i alle fall er det beste vi har i verden nå. Det foregår en gigantisk dugnad mellom forskere, industri, byråkrater og politikere for å oppnå de ekstremt krevende målene i Paris-avtalen. Arbeidet skjer i tråd med FNs bærekraftmål, langs en vei som skal lede til en sirkulær økonomi.

Vi ser i på muligheter for å utnytte europeiske mineralforekomster bedre, og finne nye.
I Europa forbruker vi en stor andel av verdens mineralressurser. Men vi utvinner lite. Derfor ser vi på muligheter for å utnytte europeiske mineralforekomster bedre, og finne nye.  Foto: NGU

Her deltar NGU

NGU er medlem av Eurogeosurveys. Gjennom dette samarbeidet, eller i direkte samarbeid med geologiske undersøkelser og universiteter, er NGU involvert i en rekke europeiske prosjekter. Her er prosjekter i EUs rammeprogram for forskning og utvikling som NGU har deltatt, eller deltar, i: MINERALS4EU, EURARE, MINFUTURE, ORAMA, MINLAND, GEOERA inklusiv delprosjekter: EUROLITHOS, FRAME, MINDESEA, MINTEL4EU. Som tredjepart: PROSUM og MICA. Gjennom EIT Raw Materials: MAP og UNFC: Nordisk rapport. NGU leder ett prosjekt (EUROLITHOS) og har ansvar for arbeidspakker i flere; for batterimetaller (FRAME), UNFC (MINTEL4EU) og vulkanske sulfidforekomster på havbunnen (MINDESEA).

Vil du vite mer om mineralske ressurser og europeisk samarbeid?