Skal CO2-utslippene ned må vi ha mer kortreist stein

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en økning i klimagassutslippene på 0,4 prosent i 2018 i forhold til året før. Dette er også omtalt i flere medier. En stor del av økningen skyldes økt veitrafikk som stod for 17 prosent av de totale utslippene.

Økt infrastrukturutbygging og befolkningsutvikling spesielt tilknyttet storbyene, medfører økt forbruk av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg). Råstoffene må fraktes og dette skjer stort sett som tungtransport langs vei. Lastebiler kjører over 80 prosent av de nevnte byggeråstoffene, som blir brukt i bygge- og anleggsarbeid.

Beregninger viser at fylkene Rogaland, Buskerud og Akershus står for 36 prosent av landets CO₂-utslipp som kan relateres til transport av grus og pukk. Dette er i første rekke på grunn av stor eksport til andre fylker.

Feil utvikling i de største byene

Byene Oslo, Bergen og Trondheim står for hele 13 prosent av utslippene, der mesteparten skyldes import fra nabokommuner eller fra andre fylker.

Utviklingen i de største byene går i feil retning med hensyn til CO₂-utslipp. Årsaken er sentralisering med økt befolkningsvekst og gradvis avvikling av eksisterende grus-og pukkuttak nær byområdene, slik at ressursene må hentes lengre unna de store forbruksområdene.

Flere mulige tiltak kan være med på å redusere CO₂-utslipp. Vi må sikre at grus og pukk er kortreist, at ressursene ligger tett på bruksområdene. Vi må vurdere alternativ transport, som båt og tog der det er mulig. Og underjordsdrift der det er økonomisk forsvarlig.

Grus-og pukkressursene bør forvaltes i et tidsperspektiv på 50-100 år. God kommunal arealplanlegging er et viktig verktøy for å sikre kortreist stein. Både for å redusere utslipp og for å begrense transportkostnadene.

Not in my backyard

Sjøtransport og jernbane er å foretrekke når massene må hentes lengre unna, ettersom det gir lavere utslipp pr. tonn beregnet mot antall kilometer massen er transportert. Forutsetningen er at det opparbeides mellomlager som har mulighet for å motta store kvanta for videre distribusjon ut i markedet.

Det er ikke til å legge skjul på at masseuttak medfører støv, støy og tungtransport, og i mange tilfeller skaper konflikt i tett bebygde områder. Not in my backyard, er et uttrykk som stadig går igjen, for i de fleste tilfeller forgår driften i form av åpne dagbrudd.

Der det er teknisk mulig med stabilt fjell vil underjordisk drift med etablering av store bergrom være et gunstig alternativ. Bruddet skjermes for innsyn og det meste av støvet og den støyende aktiviteten kan foregå under jord. Driftsformen er dyrere enn dagbruddsdrift, men konkurransemessig kan det være lønnsomt på grunn av kort massetransport. I tillegg kan tomme bergrom brukes til deponering av avfallsmasser.

Les gjerne også rapporten om "Transport og byggeråstoffer og miljøfotavtrykk" eller om prosjektet "Kortreist stein" for enda mer info om denne problemstillingen. Det ligger også mer relatert innhold til høyre.