Sjekker drikkevann i Ghana

Masterstudiet er under programmet Master med Mening, gjennom Ingeniører Uten Grenser Norge og deres samarbeidspartnere Trax Ghana og Trax Norge. Masterstudiet har også mottatt økonomisk støtte fra Norsk vannforening, Norsk vann og vassdragsgruppa ved NTNU, og subsidierte vannanalyser fra analyselaboratoriet ALS.

Feltarbeidet ble utført i stammeområdene Dachio, Kasingo, Kambusgo og Zuarungu Moshie i Upper East Region, den fattigste og mest rurale regionen i hele Ghana. Her er hygienen mangelfull, de sanitære forholdene er dårlig med blant annet utbredt mangel på latriner. Overvannskvaliteten bærer tydelig preg av mikrobiologisk forurensning, som antas å komme fra både dyr og mennesker, og som også utgjør kilder til forurensing av grunnvannet og de mange drikkevannsbrønnene i området.

Godt med litt skygge og hvile under et tre på Trax Ghana Education Farm. Foto: Atle Dagestad

Deponert i nærområdet

I de undersøkte områdene finnes det ikke offentlige tjenester med ansvar for å drifte vannforsyning og avløp, eller avfallshåndtering og resirkulering. Alt er overlatt til de enkelte lokalsamfunn til å organisere og finansiere dette. Dette medfører at uorganisk og organisk avfall ofte blir deponert i nærområdet til bebyggelsen. 

Gjennom ulike kampanjer har den ghanesiske staten finansiert noen brønner i området, men de fleste brønnene finansiert av ulike Non-Governmental Organisations (NGO-er) og andre private aktører. I tørketiden fra november til juli er grunnvannsforsyning eneste drikkevannskilde til både mennesker og husdyr, og lokalsamfunnene er følgelig sårbare overfor drikkevannskvaliteten og den tekniske standarden på brønnene. Felles for alle brønnene i dette området er at det ikke tidligere er blitt utført vannkvalitetsanalyser, og brønner som kan være opp mot 50 år gamle, ble nå kvalitetstestet for første gang.  

I undersøkelsesområdet ble det tatt vannprøver fra 18 vannkilder, hvorav 4 var overflatevann, 12 var grunnvannsbrønner med håndpumpe og 2 var mekaniserte grunnvannsbrønner. I dette utvalget inngikk også drikkevannsforsyning til tre barneskoler med til sammen over 900 elever. Alle håndpumpene er av typen Afridev, som det finnes tusenvis i Ghana, noe som gjør tilgang til reservedeler og vedlikeholdsarbeid enklere.

Mangel på offentlige systemer for innsamling av avfall medfører mange lokale avfallsdeponier, som her ved Kambusgo Primary School. Foto: Erik Storrønning

Forurensning i vannet

Parametere som ble analysert i felt var temperatur, pH, ledningsevne, oppløst oksygen, samt totale koliformer og E. coli-bakterier. Uorganiske kjemiske analyser, blant annet av fluor, arsen, kadmium og et utvalg tungmetaller, ble utført i Norge ved det akkrediterte analyselaboratoriet ALS. Til feltanalyser av totale koliformer og E. coli-bakterier, som er indikatorbakterier for kloakk-forurensning i vannet, ble felt-kitet Aquagenix benyttet. Denne nye analysemetoden gir muligheter til å utføre bakteriologiske analyser i felt, noe som tidligere bare var mulige å få utført i dedikerte vannlaboratorier.

Det ble også gjennomført intervjuer med landsbybeboerne, og de var stort sett fornøyde med brønnvannet de hadde, men anerkjenner at vannet de drikker kan være er en kilde til sykdom. Flere nevner mageproblemer, diaré, blodig/svart avføring, og noen mer sjeldne utslett, som kan assosieres med tyfoidfeber. I tørketiden er landsbybeboerne strenge med å kun hente drikkevann til mennesker og dyr fra grunnvannsbrønnene, og benytter overflatevann kun til vasking. Selv om kildene ikke er gjerdet inn, mangler beskyttende soner, eller enkle skilt mot forsøpling rundt kilden, er det bred forståelse for at vannet og brønnene må beskyttes mot forurensning. 

Ved hjelp av Aquagenix-analysene har det blitt bekreftet bakteriologisk forurensing i overflatekildene, samt i enkelte av brønnene. Bakteriologisk forurensning av brønnvannet kan skyldes flere forhold, men mye nedbør i regnsesongen og økt avrenning fra avføringer fra dyr og mennesker, kombinert med dårlig vedlikeholdt tetting rundt brønntoppen, er trolige viktige årsaker til dårlig vannkvalitet. Positivt er det imidlertid at de utførte bakteriologiske og kjemiske vannanalysene viser tilfredsstillende drikkevannskvalitet i fleste brønnene på tross av de mange kildene til forurensing i brønnområdet, og viser at grunnvann er en viktig kilde til sikker lokal drikkevannsforsyning.

Intervju med lokalbefolkningen. Til venstre for Erik er vår tolk og kjentmann Solomon, som var til stor nytte i gjennomføringen av feltarbeidet. Foto: Atle Dagestad

Bedre vannsikkerheten

I tiden fremover vil Trax Ghana fortsette arbeidet med å informere lokalsamfunnene om resultatene fra undersøkelsene og om mulige tiltak for å bedre sikkerheten på vannforsyningen. Trax Ghana har vist stor interesse for å analysere de ulike vannkildene også i tørkesesongen, og få inn flere krefter for å adressere de store sanitære problemene, som håndhygiene og mangel på toalettfasiliteter. Dette er spesielt prekært på barneskolene i området, som etter det vi observerte, manglet muligheter til noe så basalt som håndvask og tilgang på såpe. 

Det har vært meningsfylt å få bidra med min hydrogeologiske kunnskap og erfaring i et område av verden hvor sikker vannforsyning er en begrensende faktor for utvikling. Det har også vært positivt å få kjennskap til Ingeniører uten grenser sitt arbeid med å overføre kunnskap til utviklingsland, og til studenter her hjemme gjennom programmet Master med mening. Ikke minst har det vært inspirerende å få jobbe sammen med masterstudent Erik som har vist imponerende engasjement og pågangsmot, og tidvis stor tålmodighet med sin mentor og veileder …

Drikkevannsbrønner benyttes både av mennesker og dyr, og møkk fra husdyr utgjør en kilde til forurensing av brønnvannet. Foto: Atle Dagestad