Sammensatte pockmark på havbunnen øst for Hopen

Pockmark dannes i finkornige, myke sedimenter bestående av enten slam, sandig slam, eller slamholdig sand. Backscatter fra multistråleekkolodd viser høye verdier  i noen pockmark i boks 5. Det indikerer hard bunn, eller at sedimentene er grove (grus og stein). På batymetridata (Figur 1 og Figur 2) ser man at områdene med høy backscatter  representerer forhøyninger inne i pockmark.

Idet videoriggen passerte et av pockmarkene kom det en overraskelse: mens havbunnen stort sett består av sandig slam (figur 3), så ser forhøyningene i midten ut til å bestå av utstikkende berggrunn (figur 4 og 5). På Hopen, vest for kartleggingsområdet, består berggrunnen av sedimentære bergarter fra Trias-tiden, og er mellom 205 og 240 millioner år gamle. Bergartene vi ser på videolinjen er av omtrent samme alder, og består av lagdelt siltstein, leirstein og sandstein. TOPAS-linjen bekrefter at det er berggrunn som stikker opp fra bunnen (figur 6).

Det ser ut til at pockmark i dette området har blitt dannet i grensesonen mellom de triassiske sedimentære bergartene og overliggende løsmasser, der gass muligens lekker ut på havbunnen. En alternativ tolkning er at pockmarkene, i alle fall delvis, er dannet ved at bunnstrømmer rundt oppstikkende berggrunnstopper forårsaker strømhvirvler, som eroderer og forhindrer avsetning av sedimenter.