Potent geologi i parken

Begrepet «Geopark» i seg selv er ikke varemerkebeskyttet. Med andre ord: Alle som ønsker det, har rett til å kalle et område for en geopark. Det finnes flere slike rundt i landet, som på fortjenstfullt vis bidrar til å spre interessen for stein, landskap, naturressurser og det geologiske mangfoldet.

Geologisk arv

Arbeidet med å spre informasjon om verdens geologiske mangfold er også av interesse for UNESCO. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon er for folk flest mest kjent for sin liste over steder med verdensarv. I de senere årene har også begrepet UNESCO Global Geopark dukket opp, og dette er en betegnelse som henger høyt. For at et område skal kunne kalles en UNESCO Global Geopark må det gjennom en omfattende søknadsrunde med dokumentasjon og planer, som UNESCO deretter skal evaluere og eventuelt godkjenne. Her blir det lagt vekt på at området skal ha geologi og geologisk arv av internasjonal viktighet, samtidig som naturmangfoldet og kulturarven i området skal formidles og brukes på en bærekraftig måte.

I skrivende stund finnes det 127 steder med stempelet UNESCO Global Geopark fordelt over 35 land i hele verden. I løpet av 2017 har det kommet til åtte nye parker, hvorav to ligger i Europa. Interessen for å få status som UNESCO Global Geopark har økt betraktelig i de senere tiden. Årsaken er nok at UNESCO-stempel gir status, øker kunnskap om regionen, bygger identitet, og kan bidra til å øke antall turister og arbeidsplasser.

To parker i Norge

I Norge er det i dag to områder med status som UNESCO Global Geopark. Den første i Norge, og den første i hele Skandinavia ble Gea Norvegica UNESCO Global Geopark. Den fikk sin status i 2006. Fire år senere ble Magma UNESCO Global Geopark godkjent. Neste ut er Trollfjell Geopark, som sendte søknad høsten 2015 og som nå har fått forlenget frist for å få alt på plass.

Geopark er et utmerket konsept for å formidle kunnskap om vårt geologiske mangfold. NGU har derfor valgt å engasjere seg i arbeidet med slike parker. Et viktig bidrag har vært å produsere og kvalitetssikre geologisk informasjon i de norske geoparkene. NGU har også tatt initiativ til å samle det norske geofag-miljøet som jobber med det viktige temaet - formidle geoparksideer, hjelpe norske geoparkssøkere og etablere et nettverk for norske geoparker. Norsk komité for geoarv og geoparker er nå på plass. Representanter fra flere institusjoner er med: ProGeo, NGF, UNESCOs globale geoparker, universitetsmuseer, universiteter/høgskoler med geofaglige miljøer, Innovasjon Norge, Miljødirektoratet og Den norske UNESCO-kommisjonen som observatør.

Ferie i parken

Det er også viktig å heie på initiativer som kanskje ikke vil nå opp til en UNESCO-nominasjon, men som likevel har et potensial for å vise fram og ta vare på sitt geologiske mangfold til turister og fastboende. Komiteen jobber derfor med å utvikle kriterier for norske geoparker - steder etter samme prinsipp som UNESCOs global geoparker, men med andre krav. Det kan være et steg i retning av UNESCO eller et "lavterskeltilbud" for områder med lavere ambisjonsnivå.

Hvorfor ikke legge neste ferie i en geopark? Start gjerne med å følge skiltene som forteller om UNESCOs globale geoparker, enten det er ved Mølen i Vestfold eller Helleren i Jøssingfjord i Rogaland. Lær deg mer om UNESCOs globale geoparker i Norge - gjerne før nye saker om Trollpikken dukker opp.